Grisevær i kaninland

Petter Kanin

 

«Kaniner er skapninger med et godmodig, ustadig temperament, men er samtidig grunne og latterlig enkle å gjennomskue. Det er denne naturligheten, dette naturens preg, som jeg finner så sjarmerende ved Mr. Benjamin Bunny, selv om jeg oppriktig beundrer hans vulgaritet … En gang falt Benjamin hodestups ned i et akvarium som han ikke kunne komme seg ut av og lot som han satt og spise en hyssingstump. Snakk om å gi omstendighetene et ansikt.»

Fra Beatrix Potters dagbok, 30. oktober 1892.

I forgårs ankom vi Lake District og Tower Bank Arms. Vi var altså innlosjert rett ved siden av Beatrix Potters hus, Hill Top Farm, i dette gjestgiveriet/pubben som endatil er gjengitt i «Jemima Puddle-Duck», på side 42.

Tower Bank Arms

 

Et fantastisk opphold var det også, med svært hyggelig personale og fantastisk mat. Til og med det dårlige været roet seg noe. Mens vi kunne prise oss lykkelig for at vi hadde et ørlite glimt av sol, så vi på nyhetene at Sør-Vest-England, som vi forlot for ikke så mange dager siden, var begravet i flomvarsler.

Sauehimmelen

«Det er et velsignet vær for landmannen,» sies det i «Gjengangere», men jeg tror landmannen for lengst har sett avlingene sine druknet i denne sommerens England. Vi er som sagt ganske heldige som hele tiden kjører gjennom og fra været, nordover.

Apropos kjøring og apropos Beatrix Potter, så er det mange små pelsdyr som må bøte med livet langs de engelske veiene. Det er stadig rever, kaniner og pinnsvin i veikanten, og det føles mer som «Watership Down» enn Petter Kanin …

Beatrix Potter trengte heldigvis ikke å bekymre seg for biltrafikken. Petter Kanin måtte kanskje passe seg for å ikke ende i en pai, men han var trygg for motoriserte kjøretøy.

Bildet yter ikke boken rettferdighet.

For noen år siden ga jeg ut den norske utgaven av tegneserien «The Tale of one Bad Rat» (Eventyret om den slemme rotta) av Bryan Talbot. Dette er en sterk historie om den misbrukte, kunstneriske jenta som stikker av og reiser nordover til Hill Top Farm. Hun tegner seg videre i livet, med inspirasjon fra Beatrix Potter og godhjertede mennesker hun møter på sin ferd. Bryan Talbot tegner hvordan hun tegner etter Beatrix Potters tegninger … Originalutgaven av denne tegneserien er i softcover, ganske kjedelig og blank. Men da vi laget vår utgave gikk Sindre Wexelsen Goksøyr, min utmerkede designer, på Deichman og lånte gamle utgaver av Potters bøker. Hans solide overtalelsesevne gjorde at vi heldigvis ga ut enn bok som så ganske annerledes ut – stive permer, tekstil på ryggen, omslagspapp med tekstur, preg og bilde i medaljong på forsiden. Det er en av de peneste bøkene jeg har gitt ut, og jeg håper Bryan Talbot har sett den …

Beatrix Potters små bøker om dyrelivet på landet har betydd enormt mye for mange barn, både de som tegner og de som leser og de som gjør begge deler. Det føles vrient å kalle dem «små» bøker – det medfører konnotasjoner som «liten og søt og harmløs», men sannheten er at de faktisk er små, og var tenkt slik fra begynnelsen. Ikke bare fordi hun ville at bøkene skulle passe for små barnehender, men fordi hun ville holde kostnadene nede, slik at flest mulig ville ha råd til å kjøpe bøkene. Potter tenkte på det meste, og bøkene hennes var helt fra begynnelsen av svært høy kvalitet – ikke minst fordi hun overvåket trykkeprossessen i minste detalj.

Lake District er et landskap som innbyr til pensjonering. Det virker plutselig uhyre forlokkende å sette seg til under rosebusken og tegne. Eller skrive. Eller lese. Beatrix Potter gjorde derimot ikke det. Hun engasjerte seg i området, kjøpte opp nabogårder før eiendomsutviklerne fikk kloa i dem, og sørget for at de ble bevart for ettertiden. Hun dyrket jorda og bidro både med midler og eget legeme. Da det begynte å nærme seg slutten sa hun: «Men hvis et gammelt menneske på syttityv fortsetter på denne måten – vel, det kan gjøres en gang for mye.» Tre dager senere døde hun.

Hill Top Farm

Hun testamenterte Hill Top Farm til National Trust, mot at ingenting skulle endres noensinne. Derfor ser huset nøyaktig likedan ut i dag som det gjorde den gang. Fremdeles kan man se interiør som forekommer i bøkene hennes, og fremdeles kan man føle hennes nærvær.

Nabolagskatt

Likeledes testamenterte hennes mann sin formue til National Trust, og hans gamle advokatkontor i Hawkshead er i dag galleriet som viser alle originale fra den første Peter Rabbit-boka. Små svart-hvitt tegninger som spreller av liv, der hun kun et par steder har malt over et par gale streker med hvit maling. Jeg vil gjerne være pensjonist i Lake District, selv om Ms. Potter ikke gjorde det. Om jeg kunne, skulle jeg gjerne sittet der og lest eller skrevet, for tegne kan jeg ikke, og vært glad for å være i live.

Ise

Beatrix Potter (65)

P.S. Datteren påstår også at jeg er vedig lik Potter, og at jeg nå vet hvordan jeg vil se ut som gammel. «Litt bekymret og blid på samme tid.»

Posted with Blogsy