Julenissen redder søstrene fra bordell

Kalendersmuget 2012, luke 6:

I dag er det Nilsmesse (tidligere omtalt her), til ære for Den hellige Nikolas – helgenen som gjennom mange hundre år og coca cola er blitt den tjukkasen vi nå kjenner som Julenissen.

Legendene om Den hellige Nikolas er mange, og han er helgen for bl.a. sjømenn og fiskere, pantelånere og reisende, barn og fattige, samt at han er skytshelgen for en lang rekke land og områder.

Nikolas har også i Norge vært svært populær, lenge før Cola-nissen. Med katolisismen fikk vi inn helgenene, og feiringen av helgenene ble ofte blandet sammen med eldre og mer hedenske ritualer. I Eidsborg stavkirke i Tokke fantes det blant annet en skulptur av St. Niklas, som ble feiret til St. Hans (sic!). «Svetten» fra skulpturen skulle ha legende kraft. Skulpturen skal i dag befinne seg i Oldsaksamlingen, mens det står en kopi i kirken – og kopien brukes i prosesjoner den dag i dag. (Det finnes flere sagn og myter om denne kirken, blant annet at den skal være bygget av underjordiske.)  I en reiseskildring fra 1892, «Telemarken. Reiseskildringer fra Norges natur og folkeliv», 2. bind, skriver Th. S. Haukenæs:

«Indtil for omkring 50 år siden var der i Eidsborgs kirke et helgenbillede af størrelse som en 12 års gut, hvilket  billede kaldtes ’St. Nicolaus’. I brystet, fortaltes det, skulde ligge et guldstykke til hjerte. Sankthansaften samledes man i gamle dage ved Eidsborgs kirke, to så St. Nicolaus ud  af kirken og bar billedet mellem sig rundt det lille Eidsborgs tjøn eller vand, vaskede og badede St. Nicolaus i vandet, hvorfor de til gjengjæld trodde at få sine synder toede og afvaskede. Så blev St. Nicolaus med megen stas og høitidelighet båret tre gange rundt omkring nævnte vand, for at han skulde skaffe dem et godt år; derefter bar de ham ind i kirken.

Nu er St. Nicolaus på universitet, men ikke for at studere eller tage eksamen. Han er fremdeles beundret av mange, om han ikke får nyde den hæder og ære som forhen i gamle dage, da han var mægler mellom Gud og mennesker.»

Det er spesielt en av legendene om St. Nikolas som har gitt grobunn for Julenissen slik vi kjenner ham i dag, nemlig legenden om de tre jomfruene i Patara:

Den hellige Nikolas

En mann hadde tre døtre, men ikke råd til medgift. Han hadde skuslet bort formuen sin og i sin fortvilelse vurderte han å selge jentene til et horehus. Dette kom Nikolas for øret, og han snek seg til huset deres i ly av mørket og kastet en sekk med gull inn av vinduet. Dermed fantes det penger nok til medgift for den eldste av døtrene. Den hellige Nikolas gjentok dette for de to andre døtrene, og alle ble gift og spart for bordellvirksomheten. En variant av denne legenden forteller at Nikolas holdt på å bli avslørt av jentenes far, og dermed kastet sekken med gull ned av pipa i stedet for vinduet. Enda en variant forteller om at den yngste datteren hadde vasket strømpene og hengt dem til tørk ved grua – og dermed falt sekken med gull ned i en av strømpene.

Det der med sekken og julestrømpene husker vi – mens vi later til å ha glemt den delen som handler om bordeller …

God Nilsmesse!

Ise

Kilder:

«Telemarken. Reiseskildringer fra Norges natur og folkeliv», 2. bind av Th. S. Haukenæs, s. 114–115

www.katolsk.no

Egne, gamle notater fra Folkloristikk