Den stolte høne

Skryte-alert!

Jeg er veldig, veldig glad og stolt over å få være redaktør på det fantastiske tegneserieprosjektet «Krüger & Krogh» – av de sjeldent dyktige opphavsmennene Endre Skandfer, Ronald Kabíček og Bjarte Agdestein. Dette kommer til å bli utrolig bra!

Vi har fått opp Facebookside og greier, så det er bare å like i vei! Det ligger allerede en masse fine tegninger ute. Egen blog finnes det til og med.

Og her er presentasjonsvideoen som fikk meg til å skli av stolen under Oslo Comics Expo i mai:

Oslo Comics Expo 2011

Henry Bronken og Flu Hartberg

Utslitt. Selskapeligheter tre dager til ende er slitsomt. Jeg synes synd på arrangørene av OCX som i tillegg til selskapelighetene faktisk har arrangert hele festivalen. Det er godt de er unge og vakre.

Torsdag.

Bransjedag. Vi fikk en redegjørelse av Morten Harry Olsen og Line Fallan Sørensen fra Kulturrådet om støtteordningene for tegneserier. Det var fint og informativt, og enda bedre ble det straks Steffen Kverneland begynte å krangle. Det er alltid mye mer moro med litt krangel.

Deretter skulle Espen Holtestaul og jeg småpludre litt med Øyvind Holen om tegneseriebøker før og nå. Jeg håper det var interessant for dem som var der, og at de fikk noe ut av det. Selv blir jeg alltid litt blank etter slike ting og vet ikke helt … Jeg hadde prøvd å overtale Espen til å da en burleskdans, men han feiget ut. Jeg tror det hadde gjort samtalen enda bedre.

Fantagraphics, v/ Dash Shaw, Dave Cooper, Kim Thompson, Jason og Tony Millionaire

Siste post på torsdag var Erle Marie Sørheims samtale med Kim Thompson, som var noe av det jeg hadde gledet meg mest til. Kim Thompson fra forlaget Fantagraphics, er en av de ruvende figurene i tegneserieverdenen – en slik som later til å ha vært der alltid. Det var veldig interessant for meg å høre hvordan Fantagraphics tenker og jobber, jeg følte meg straks som en svært liten fisk i en svært liten dam. Alle trenger å minnes på at man er en liten fisk.

Bransjedagen var for meg et velkomment tilskudd til festivalen, og jeg håper de gjør dette til neste år også!

Så var det rett til utstillingsåpningen til Bendik Kaltenborn på Galleri Storck i Bjerregaardsgate 29. Anbefales, men jeg vet ikke hvor lenge den henger! Bendik er en raskt stigende stjerne, og han fortjener all blesten.

Deretter rett på utstillingsåpning av Jason på Sound of Mu i Markveien. Denne henger til 6. juni, så den bør man skynde seg å se! Fantastiske zombieakvareller, portretter og originaler fra seriene.

Fredag var offisiell åpning av hele festivalen, men jeg greide å komme for sent til å få med meg Espen Holtestauls åpningstale, som etter sigende var veldig veldig god. Jeg skal ikke komme for sent neste gang han bestemmer seg for å holde en veldig, veldig god tale. Alle gjestene ble presentert, og så var det klart for Sproingprisen, som vi diskuterer så fjæra flyr hvert eneste år. Slik det skal være med enhver pris som folk faktisk bryr seg om. Verdige vinnere ble det i allfall: Sindre W. Goksøyr (som Espen kan gjøre krav på som utgiver, men som jeg gjør krav på som kollega) vant kategorien Beste norske for sin bok «Hrmf!» som jeg synes alle skal kjøpe! Flu Hartberg vant kategorien Åpen klasse for sin samlebok med «Fagprat». Den burde man også gå til anskaffelse av. «Jimmy Corrigan» av Chris Ware vant beste oversatte, og det er rett og rimelig. Det ville være underlig om verdens beste tegneserie ikke vant Sproing …

Anders Heger, Øyvind Holen, Erle M. Sørheim og Flu Hartberg

Fredag kveld var det Seriemord i teltet – en trivelig debatt med Flu som ordstyrer, og denne gangen var det Erle Marie Sørheim, Anders Heger og Øyvind Holen han herset med. Og det ble et suverent seriemord – den beste til nå! Det var morsomt og informativt og klokt og litt teit, akkurat som det skal være. Temaet var filosofi og tegneserier, og det utartet akkurat passe. Det fineste var at Øyvind Holen ble så ivrig at han tok en Lahlum og ramlet av stolen. Jeg benytter anledningen til å takke deltakerne for en finfin forestilling.

Gårsdagen var en lang rekke med fantastiske møter med fantastiske serieskapere. Som regel sitter man igjen med ett høydepunkt, men i år synes jeg virkelig OCX har overgått seg selv. Det var utrolig stas med Fantagraphics i byen, det var veldig moro å få et dypdykk i Steffen Kvernelands mangslungne karriere, men Flus intervju

Flu og Cooper ser på tegneserier

med Dave Cooper må få litt ekstra skryt. Det varte vel en time,

men kunne fint vart en time til. En veldig god samtale mellom to karismatiske menn. Jeg skulle ønske vi kunne fått tid til å se mer av Coopers vakre oljemalerier og barnebøkene hans, men når en mann har en så lang og imponerende karriere, blir det kanskje ikke tid til alt …

Den store overraskelsen i år var kanskje «Krüger & Krogh, Norge 1964 – den utrolige sannheten». Her kom det seilende inn tre animatører som jeg aldri har hilst på, og jammen har de ikke laget et nesten ferdig tegneseseriealbum, nydelig tegnet i franskbelgisk stil, uten at vi har hørt et pip om det. Jeg var forbløffet og begeistret! Gleder meg veldig til se mer fra Bjarte Agdestein, Endre Skandfer og Ronald Kabíček!

Det er så mye som burde fortelles, men det rekker jeg ikke. Beklager stikkordsformen, men nå er det snart videre i navnedag – ikke tid til å være utstlitt ennå!

Takk OCX, jeg er oppkvikket, litt gladere og litt klokere!

Ise