Syretripp og rullekakemann

I dag vil jeg slå et slag for de ubegripelige tekstene. Alle har prøvd å slite seg gjennom «A Whiter Shade of Pale», så den får vi ta en annen dag, men i dag kom jeg på hvordan jeg i min ungdom prøvde å fortolke Donovans tekst til «Hurdy Gurdy Man». Og mislyktes. Jeg har aldri vært spesielt transcendental av natur, og det er nok en forutsetning for å lykkes.

Historien forteller at Donovan egentlig skrev denne låta i gave til sin venn Mac MacLeod/alias Keith MacLeod/alis The Hurdy Gurdy Man. (Men så ombestemte han seg, tok tilbake gaven og spilte den inn selv i stedet. Raust.

Til tross for at jeg nærer en dyp og inderlig frykt for alt hippieaktig, er jeg veldig glad i denne låta, så jeg tenkte vi skulle ta en rask (og direkte, og uten rim) oversettelse for dem som aldri har prøvd å forstå den før. Jeg er ikke helt sikker på om hurdy gurdy her skal være lirekasse, eller et strengeinstrument jeg så i Boston som jeg ikke vet hva heter på norsk. Men lirekasse er morsomst, så vi går for det … (Selv om det nok er strengeinstrumentet det er snakk om. Æ, skit i det.)

Men først et lite gjenhør:

Klar? Here we go:

HURDY GURDY MAN / LIREKASSEMANN(EN)
av Donovan

Thrown like a star in my vast sleep
I open my eyes to take a peep
To find that I was by the sea
Gazing with tranquillity.

Slynget som en stjerne i min dype søvn
gløtter jeg på øynene for å ta en kikk
og oppdager at jeg er ved havet
i skuende stillhet.

(jaha)

‘Twas then when the Hurdy Gurdy Man
Came singing songs of love,
Then when the Hurdy Gurdy Man
Came singing songs of love.

Det var da lirekassemannen
kom og sang kjærlighetsviser
Da lirekassemannen
kom og sang kjærlighetsviser.

(dette synes jeg er skummelt – på Blue Velvet-aktig vis)

«Hurdy gurdy, hurdy gurdy, hurdy gurdy, gurdy,» he sang.
«Hurdy gurdy, hurdy gurdy, hurdy gurdy, gurdy,» he sang.
«Hurdy gurdy, hurdy gurdy, hurdy gurdy, gurdy,» he sang.

«Lirekasse, lirekasse, lirekasse, kasse,» sang han.
«Lirekasse, lirekasse, lirekasse, kasse,» sang han.
«Lirekasse, lirekasse, lirekasse, kasse,» sang han.

(veldig amorøs sang, det her, ja)

Histories of ages past
Unenlightened shadows cast
Down through all eternity
The crying of humanity.

Fortider/historier fra forgangne tider
Kaster uopplyste skygger
Ned gjennom all evighet
Menneskehetens gråt.

‘Tis then when the Hurdy Gurdy Man
Comes singing songs of love,
Then when the Hurdy Gurdy Man
Comes singing songs of love.

Det er da lirekassemannen
kommer og synger kjærlighetsviser
Da lirekassemannen
kommer og synger kjærlighetsviser.

«Hurdy gurdy, hurdy gurdy, hurdy gurdy, gurdy,» he sang.
«Hurdy gurdy, hurdy gurdy, hurdy gurdy, hurdy gurdy, hurdy gurdy.
Hurdy gurdy, hurdy gurdy, hurdy gurdy, gurdy,» he sang.

«Lirekasse, lirekasse, lirekasse, kasse,» sang han.
«Lirekasse, lirekasse, lirekasse, lirekasse, lirekasse.
Lirekasse, lirekasse, lirekasse, kasse,» sang han.

«Hurdy gurdy, hurdy gurdy, hurdy gurdy, gurdy,» he sang.
Here comes the roly poly man and he’s singing songs of love,
«Roly poly, roly poly, roly poly, poly,» he sang.
«Hurdy gurdy, hurdy gurdy, hurdy gurdy, gurdy,» he sang,
«Hurdy gurdy, hurdy gurdy, hurdy gurdy, gurdy,» he sang.

(Og nå begynner det å bli riktig sært)

«Lirekasse, lirekasse, lirekasse, kasse,» sang han.
Her kommer rullekakemannen og han synger kjærlighetsviser,
«Rullekake, rullekake, rullekake, kake,» sang han.
«Lirekasse, lirekasse, lirekasse, kasse,» sang han.
«Lirekasse, lirekasse, lirekasse, kasse,» sang han.

Etter sigende finnes det et ekstra vers, som Donovan pleide å ta med på konsertene, og som George Harrison skal ha skrevet. Det ble visstnok droppet til fordel for en gitarsolo på plata. Klokt valg. Verset går som følger:

When the truth gets buried deep
Beneath the thousand years of sleep
Time demands a turn-around
And once again the truth is found
Awakening the Hurdy Gurdy Man
Who comes singing songs of love.

Når sannheten blir dypt begravd
Under de tusen årene med søvn
Krever tiden en vending
Og igjen blir sannheten funnet
Og vekker Lirekassemannen
Som kommer og synger kjærlighetsviser.

Hm. Nei, jeg kommer ikke nærmere syretrippen denne gangen heller. Jeg får fortsette å synge den som en tulletekst, som jeg gjorde da jeg var barn – det er psykedelisk nok.

Og som en ekstra liten kuriositet sånn på slutten. Min ungdoms helter Butthole Surfers har også spilt inn denne låta (riktignok en stund etter at de var heltene mine) – og har storkost seg med hippievideoen sin:

Ise