Café 33 og kollektiv transe

I går fikk jeg møtt Debbie i et par skarve timer på Café 33. Hun og Vegard har nemlig flyttet til Indonesia for noen år fordi Debbie jobber i Statoil og for øyeblikket er General Supernatural Chief Drller. Det er kanskje ikke helt presist den tittelen hun har, men nesten. Vegard har fått tittelen LB av Debbies kollegaer. LB står for Lucky Bastard, og det er etter sigende ikke fordi Vegard er så heldig å ha en veldig snasen kjæreste, men fordi han kan ligge som et drog ved poolen dagen lang og kose seg og vente på at Debbie skal være ferdig med jobben.

Lucky Bastard indeed. Jeg fikk snakket med ham også på telefon, og prøvde å forestille meg ham ved poolen mens vi satt og hutret oppå panelovnen på Café 33.

Det føles snodig å ha folk man bryr seg om plassert i et uhyre fremmed land. Der man som regel har felles referanserammer på det meste, har man nå langt færre felles referanser.

Verdt en transe?

Når Debbie forteller om en skoleklasse som går i felles transe fordi deres magiske favorittmangotre skal hugges og resten av skolen får fri fordi man er redd for at hysteriet skal spre seg, skjønner jeg at det virkelig er veldig langt fra Café 33 til Jakarta.

Jeg vil helst ha vennene mine i Oslo. Akerhus er greit, men helst i Oslo. Og definitivt ikke i Jakarta. Men så lenge de er der, får jeg håpe at jeg kan tilegne meg en del kunnskap jeg åpenbart ikke har – og kanskje en tur til Jakarta?

I mellomtiden har jeg tenkt å si til alle kollegaene mine at det er bestemt at kantina skal kutte ut vaflene på fredager. Forhåpentlig får jeg dem til å gå i kollektiv transe.

Ise