Iselinsmuget

Iselin Røsjø Evensens generelle kroting.

Kåtblomst og nøklene til himmelen

leave a comment »

nokleblom5

Hagenøkleblom

Maria nøklebånd (primula veris) bærer mange navn, og historiene om blomsten er like mange. Det latinske primula betyr den første og veris betyr vårens, og blomsten er en av de første som blomster om våren. Mange blomster som blomstrer i mai bærer jomfru Marias navn, og i den katolske kirke er mai måned tilegnet Maria, og kalles mariamåneden.

HIMMELENS KURUKER

De fleste av primula veris’ norske navn henviser til en gammel fortelling om Jomfru Maria og nøklene til himmelen: Marinøkkel, Marinykjel, Jomfru Maria nøkkelhank, Jomfru Maria nøklebånd, Maria nøkleblom, Marinøkkel, Murilykjel, Jomfru Marias nøkler, Jomfru Marias nøkkelhank, Mainøkkel …

Legenden forteller at en dag satt jomfru Maria der oppe med nøklene til himmelen i hånden. Så glapp hun taket i nøklene, og de falt til jorden.

Kittelesen. Fra Asbjørnsen og Moes samlede eventyr, 1936. Kilde: Wikimedia commons

Kittelsen. Fra Asbjørnsen og Moes samlede eventyr, 1936. Kilde: Wikimedia commons

Men den snarrådige lerka så hva som skjedde, og fløy nøklene opp til Maria igjen. Der hvor nøklene landet på bakken, vokste den vakre gule blomsten opp. I andre varianter er det en frekk svale som snapper nøklene ut av jomfru Marias hender. Og i atter andre varianter, er det Sankt Peter som lar nøklene til perleporten gli ut av hendene og treffe jorden. Maria nøklebånd ser ut som nøkleknippet husfruene i middelalderen hadde festet til beltet – jo flere nøkler, jo mer status – og det er antakelig derfor blomsten har fått nettopp dette navnet.

Marias navn er knyttet til mange blomster, og mange av disse plantene har i folketroen vært i besittelse av de samme kreftene som Maria selv, for eksempel å gjøre fødselen lettere for mor og barn. Maria nøklebånd var nøkkelen som kunne «låse opp» en trang fødsel.

Også i Storbritannia heter blomsten Lady’s keys, Keys of heaven og St. Peter’s keys, men det vanligste engelske navnet er det noe mer uheldige Cowslip, som kommer fra det angelsaksiske cu-slippe eller cu-sloppe, som rett og slett betyr kuruke. I tidligere tider var nøkleblomen mye mer utbredt, og det ble sagt at nøkleblomen vokste ekstra godt der kveget hadde gjødslet marken.

De store engene med Maria nøklebånd finnes kanskje ikke lenger, men minnet om dem er bevart i litteraturen. Når vi for eksempel møter Puck i Shakespeares «En midtsommernattsdrøm» for første gang, synger feen om nøkleblomen, og om hvordan hun skal plukke dugg og henge dem som øredobber på blomsten:

And I serve the Fairy Queen
To dew her orbs upon the green.
The cowslips tall her pensioners be.
In their gold coats spots you see;
Those be rubies, fairy favours;
In those freckles live their savours.
I must go seek some dewdrops here,
And hang a pearl in every cowslip’s ear.

«Puck og alver, fra En midtsommernattsdrøm», Joseph Noel Paton, ca 1850. Kilde: Wikimedia Commons

«Puck og alver, fra En midtsommernattsdrøm», Joseph Noel Paton, ca 1850. Kilde: Wikimedia Commons

I André Bjerkes gjendikting til norsk, lyder teksten slik:

Over ås, over mark,
gjennom kratt, gjennom hekk,
over skog, over park,
gjennom ild, gjennom bekk;
fortere enn måneskinnet
tjener jeg min herskerinne
ved å finne ny og sval
dugg til hennes blomstersval.
Se Maria-nøklebånd
pyntet av en alvehånd:
hele blomstens duft er lagt
i rubiner på dens drakt.
Inatt skal primula og marikåper
ha øreperler. Jeg må finne dråper!

KÅTBLOMSTEN

nokleblom

Hagenøkleblom

Også på norsk forekommer det et litt mindre kristelig navn på Maria nøklebånd. Blomsten var nyttig til så mangt, og noen steder ble den regnet som et afrodisiakum. Derav det velklingende navnet «Kåtblomst». Det var mulig å hugvende en mann ved å fremstille en elskovsdrikk av kåtblomsten. Var man kvinne – og ugift – kunne man lage en drikk av bladene og rota, og by den utkårete å drikke. Da ville manneofferet gå helt fra konseptene av tøylesløs kåthet, og det skulle ikke store anstrengelser til for å sveive ham inn i halmen.

SKJØRBUK OG MELANKOLI

Maria Nøklebånd har ikke bare vært brukt til å lokke folk til sengs eller for å lette fødsler. I folkemedisinen ble det også sagt at den skulle lindre en rekke plager, som for eksempel migrene, nervøsitet, svimmelhet, skjelvinger, lammelser, epilepsi, luftveisinfeksjoner, podagra, slim, betennelser, gikt og søvnløshet. Blomsten er dessuten rik på C-vitamin, og var derfor et godt botemiddel mot skjørbuk. I boken «Overtroiske kure og folkemedicin i Norge» (1918) skriver forfatteren:

Skjørbuk var i det 18. århundre og langt opp i det 19. en meget utbredt sykdom i Norge. Det kan man slutte seg til av den mengden av legemidler som over alt ble brukt for å helbrede den. I Nordland brukte man kvannerot og kreklingbær, men især multer. Allerede Peder Claussøn omtaler skjørbuken i sin Norges beskrivelse fra 1632, og de midler som da var mest brukt, var karse (eriksgress, cochlearia) som man syltet ned i tønnevis av og spiste som kål mot skjørbuk. J. Rasmus forteller også i sin Norges beskrivelse fra 1715 at det er landets mest alminnelige sykdom, og at man særlig bruker karse og multer som man får fra Nordland. Blant andre planter som også folk bruker, er geiteklov, vortegress og bergknapp (sedum) som ble kokt i sur valle og drukket. (Lom). Likeså brukte man ryllik som man mente at virket blodrensende, samt bekkekarse. Hestehov var god mot usunne væsker i legemet, helst blandet i tobakk. (Gudbrandsdalen.) Fra Hallingdal nevnes tiriltunge, harefot, raggkolle, hvitkolle (trifolium), vann- og bekkekarse, Maria nøklebånd, kongslys, jernurt, tyttebær og trane- eller myrbær. (s. 40)

nokleblom3

Hagenøkleblom

Blomsten ble også kalt «teblomme», nettopp fordi te trukket på nøkleblom skulle kurere så mangt. I «Mitt eget planteapotek» (1986) finnes en oppskrift mot hoste-te, som blant annet inneholder Maria nøklebånd:

Hoste-te, blanding:
30 g primularot (rot av Maria nøkleblom), finsnittet
20 g anisfrø
20 g fennikelfrø

2 teskjeer teblanding overhelles 1 kopp kokende vann og får trekke i 10 minutter før den siles. Teen søtes med honning og drikkes varm. (s. 43)

Den hellige Hildegard av Bingen. Kilde: Wikimedia Commons

Den hellige Hildegard av Bingen. Kilde: Wikimedia Commons

Mot migrene og nervøs migrene, ble det anbefalt å trekke te på en håndfull av blomster, blader og spesielt rot. Den hellige Hildegard av Bingen anbefalte at man skulle innta nøkleblom mot melankoli:

Marianøkleblom er varm, og har hele sin grokraft fra solen. For vise urter får sin styrke først og fremst fra solen, andre fra månen og enda andre både fra sol og måne. Men denne urten mottar sine krefter først og fremst fra solens kraft. Derfor undertrykker den melankolien i menneskene. For melankolien gjør nemlig menneskene triste og urolige i sin oppførsel, og lar dem ytre seg i ord mot Gud når den stiger opp i dem.

 Dette ser luftåndene, og de iler til og kan bringe mennesket til vanvidd med sine overtalelser. Derfor skal et slikt menneske legge denne urten på kroppen, og på sitt hjerte, slik at det blir varmt av det, og luftåndene som plager ham og som ikke liker kreftene som denne planten har fått fra solen, vil slutte å plage ham.

Men også et menneske som blir så trykket av gale væsker i hodet at han til tider mister bevisstheten, han skal ta denne urten og legge den på hodet, etter først å ha barbert av seg håret, og så legge en forbinding over, og han skal legge den på samme måte på brystet, uten å fjerne den på tre dager, og han vil komme til seg selv igjen. Men den som plages i hele kroppen av lammelser, han skal legge denne urten i begeret sitt, slik at det får smak av den, og han skal drikke ofte, og han vil bli leget. (Physica 1–209, s 199 f)

FORFENGELIGHET OG LAMMELSER

«Forfengelighet». Gustave Léonard de Jonghe, 19. århundre. Kilde: Wikimedia Commons

«Forfengelighet». Gustave Léonard de Jonghe, 19. århundre. Kilde: Wikimedia Commons

Også mot hudlidelser skulle den lille gule blomsten gjøre underverker. Man ble simpelthen vakker om man smurte inn ansiktet med en salve av nøkleblom. I det minste kunne man vinne tilbake noe av sin fordums skjønnhet. Også fregner skulle det være mulig å bli kvitt, dersom det var ønskelig. Nicholas Culpeper skrev:

Byens damer er vel kjent med at salven eller tinkturen av blomsten tilfører skjønnhet eller i det minste gjenoppretter den når den er blitt borte. Blomstene hevdes å være mer effektfulle enn bladene, og røttene er til liten nytte. En salve laget av blomstene tar vekk flekker og rynker i huden, solbrenthet og fregner og fremmer skjønnheten. Den hjelper mot alle slags hodelidelser, fallesyke, lammelser, kramper, nervesmerter, og røttene lindrer smerter i rygg og blære. Bladene er gode mot sår og blomstene fjerner skjelving. Ettersom de styrker hjernen og nervene og lindrer lammelser, kalte grekerne blomsten Paralysio. Blomstene syltes eller konserveres, og en dose på størrelse med en muskatnøtt inntas hver morgen. Det er tilstrekkelig for innvortes sykdommer, men mot sår, flekker, rynker og solbrenthet tilvirkes en salve av bladene og svinefett.

Og William Turner skrev:

Vi finner at enkelt kvinner strør nøkleblomblomster i hvitvin og etter at det har trukket, vasker de ansiktet med væsken for å drive vekk rynker og for å gjøre dem vakre i menneskenes øyne fremfor Guds, som de ikke er redde for å forarge.

EN VELSMAKENDE STUING

699px-Primula_veris_230405

Maria nøklebånd

Maria nøklebånd ble også spist som vanlig salat, helst tidlig før full blomstring og blandet med andre spiselige blader. Også som stuing var blomsten populær. I boken «Ugress er også mat» (1941), står det oppskrift på velsmakende og næringsrik nøklebåndsstuing:

Det er en behagelig følelse når våren kommer og en kan få en stuing av friskt grønt ved siden av maten. En lengter formelig efter det i vinterens løp. Bruk derfor vårens og sommerens planter til stuinger, enten en sort alene eller en blanding av forskjellige sorter. På den måte kan en får større variasjon og en kan ved å ta litt mere eller mindre av den ene eller annen sort finne frem til det som tiltaler ens smak best.

Saus til stuingen kan lages av melk, kraft av kjøtt, fisk poteter eller kraft av plantene alene. Plantene skal hakkes og så blandes i sausen og koke 2–3 minutter. Ved denne fremgangsmåte går minst mulig av vitaminene tapt.

Ifall en ikke har kraft eller melk til saus, kokes plantene i lite vann i 2 minutter, siles og kraften brukes til sausen. (s. 16)

VERN MOT ONDE MAKTER

Det var ikke kun nøkleblomens næringsstoffer som gjorde den til en liten, men mektig, plante. Folketroen sa også at den innehadde sterke overnaturlige krefter. For eksempel kunne man sy blomsten inn i hodeputen til barnet sitt, hvorpå avkommet ville være deg lojal resten av livet. Blader under dørmatta skulle holde uønskede gjester på avstand, og bar man en nøkleblom nær hjertet, ble man ikke gal. Det var også en utbredt tro at de første vårblomstene hadde spesielt sterke krefter, særlig når det gjaldt å holde ondskapen på armlengdes avstand. Nøkleblomen var mye i bruk mot lammelser og skjelvinger, for eksempel når folk var lammet etter slag. Og «slag» betød nettopp det – at man var blitt slått av onde krefter. Man kunne også bruke blomsten til å spå hvordan årets avling ville bli – jo flere blomster i blomsterstanden, dess bedre avling.

VIN, MJØD OG BRENNEVIN

Nøkleblomvintilvirking i Beatrix Potters utforming.

Nøkleblomvintilvirking i Beatrix Potters utforming.

I Norge ble nok blomsten brukt mest som tilsetning i mjød, men i England var det utbredt å sette nøkleblomvin. Oppskriftene på nøkleblomvin er mange, og tyder på utstrakt bruk. Vinen skal ha hatt en spesielt god effekt på søvnløshet. Alexander Pope skrev i et brev at «I fremtiden vil jeg drukne alle edle tanker i nøkleblomvinens glemsel.» I Hartman’s Family Physitian (1696), kan man lese:

En annen metode for å tilvirke Nøkleblomvin:

Når du har kokt vann og sukker sammen, heller du den kokende væsken over maste nøkleblomblomster. Rør godt, og la blandingen stå i et tett lukket kar til det er nesten helt kaldt. Tilsett gjæren blandet med saften av sitroner, la det stå i to dager, og deretter presser du ut væsken så raskt som du makter, og heller den over på en tønne. La et lite hull stå åpent, for gjæringen. Når den er ferdig gjæret, tettes tønnen i en måned eller seks uker, deretter tappes vinen på flasker. Nøkleblomvin er svært hjertestyrkende, og et glass som inntas om kvelden bringer søvn og hvile …

Selv om det ikke er noen utbredt norsk tradisjon å sette vin på Maria nøklebånd, er det ingenting i veien for å prøve? Eller hva med å prøve denne nyere oppskriften på krydret brennevin, fra boken «Din egen dram» (1982):

Blomstene må ikke være gamle, men allikevel godt utsprungne når de tas. Hver enkelt blomst plukkes av uten at noe grønt følger med. De legges hel friske i et norgesglass eller et annet passende kar. Deretter slås 45 % sprit over inntil blomstene er helt dekket. Etter fire–fem døgn siles ekstrakten av og filtreres – gjerne gjennom et kaffefilter. Ingen skade skjer om man lar den stå og godgjøre seg noen måneder, men den kan også godt tas i bruk med én gang.

Utblandingsforholdet for denne ekstrakten får enhver ta stilling til etter egen smak. Den hører ikke med blant de aller sterkeste, men det er allikevel ingen grunn til å overdrive før man har lært den å kjenne. 1 del ekstrakt og 8 deler sprit kan være et passende utgangspunkt. Alkoholstyrken på det ferdige produktet bør ikke overstige 38 %. (s. 26)

Merk at Maria nøklebånd kan være giftig i store mengder, og undertegnede har absolutt ingen erfaring med bruk av blomsten til mat eller drikke!

Denne lille, gule blomsten har vært viktig i norsk tradisjon, både som næringsplante, vern mot onde krefter og spådomsblomst, men for de fleste av oss er den simpelthen et av førsommerens små, vakre mirakler. Med nøkleblomen kommer våren!

SOMMERVISE (Vilhelm Krag)
Nei da, for et søndagsvær!
Solskinn både fjern og nær,
Fine, unge bjørketrær
i den lyse sommer.
Epleblomst i snehvit fonn –
og Marias nøklebånd
over bakken flommer.

Hanen med sitt røde skjegg
og med sporen spent ved legg
spanker bortved låvevegg
viktig om og galer.
Men på taket av sitt hus
ligger vesle kattepus,
drømmer søtt om vevre mus,
så i søvn den maler.

Ise


Kilder:

«Overtroiske kure og folkemedicin i Norge», N.A. Quisling, H. Aschehoug & Co, Oslo 1918
«Mitt eget planteapotek», Apoteker M. Pahlow, norsk utgave ved Else R. Wiborg, Kolibri forlag, Oslo, 1986
«Ugress er også mat», Thora Grahl-Nielsen og Astrid Karlsen, John Griegs forlag, Bergen 1941
«Family Physitian», George Hartman, 1696
«Norsk folkemedisin. Kloke koner, urtekurer og magi.», Per Holck, J.W. Cappelens forlag AS, 1996
«Folkemedisin og lærd medisin», Olav Bø, Det norske samlaget, Oslo, 1972
«Elskov og overtro», I. Reichborn Kjennerud, Universitetsforlaget AS, 1985
«Hildegard av Bingens urtehage», Randi Gunderson Genz, Pax Forlag A/S, Oslo, 1998
«Norske trollformler og magiske ritualer», Ronald Grambo, Universitetsforlaget, 1979
«William Shakespeare, Vårt lille liv, Dikt og dramatiske fragmenter i utvalg, i gjendikting av André Bjerke», i kommisjon hos H. Aschehoug & Co. (W. Nygaard), Oslo, 1964
«Den store dikt- og regleboka I», Redaktører Turid Opsahl, Ellen Seip Stubbe og Jo Tenfjord, Bokklubbens barn, 1999

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: