Iselinsmuget

Iselin Røsjø Evensens generelle kroting.

Susies brev fra Julenissen

leave a comment »

Mark Twain (Samel Clemens), som visstnok var riktig rødhåret før han ble eldre.

Mark Twain

Verdens barn har nok fått mange fine brev fra Julenissen, men det fineste er nok dette – ført i pennen av Mark Twain, stilet til hans datter Susie (oversatt av undertegnede).


Den hellige Nikolas’ palass
i månen
Første juledag

Min kjære Susie Clemens,

Jeg har mottatt og lest alle brev du og din yngre søster har skrevet til meg med hjelp av deres mor eller barnepikene. Jeg har dessuten lest brevene som dere små mennesker har skrevet for egen hånd – for selv om dere ikke benytter noen av de tegnene som finnes i de voksnes alfabet, har dere brukt tegn som alle barn i alle land på jorden og på de funklende stjernene benytter; og ettersom alle mine undersåtter på månen er barn og ikke benytter andre tegn enn disse, forstår dere nok at jeg kan lese både dine og din lille søsters ujevne og vidunderlige tegn uten det minste problem.

karlsvognaJeg strevet derimot litt med de brevene som dere hadde diktert til din mor og barnepikene, for jeg er utlending og leser ikke det engelske språk videre godt. Du vil se at jeg ikke gjorde noe forkjært når det gjelder alt du og den lille bestilte i deres egne brev – jeg kom ned skorsteinen deres ved midnatt da dere sov og leverte alt personlig – jeg ga dere begge et kyss, dessuten, fordi dere er snille barn, veloppdragne, høflige og blant de mest lydige små menneskene jeg noen gang har truffet. Men i det brevet du dikterte, finnes det noen ord jeg er litt usikker på, og en eller to små bestillinger som jeg ikke kunne imøtekomme da vi gikk tom for varer. Det siste kjøkkenmøblementet for dukker vi hadde, gikk til en fattig liten pike på Polarstjernen langt borte i det kalde landet rundt Karlsvognen. Din mor kan vise deg den stjernen, og så vil du si: «Lille Snøfnugg,» (for det er det piken heter), «jeg er glad for at du fikk møblementet, for du trenger det mer enn jeg.» Det vil si; du må skrive dette selv, så vil Snøfnugg sende deg et svar. Hvis du bare sier ordene, vil hun ikke høre deg. Sørg for at brevet er lett og tynt, for Polarstjernen er langt vekk og portoen er dyr.

(c) Iselin Røsjø Evensen

Mark Twains hus

Det var et ord eller to i din mors brev som jeg ikke er helt sikker på. Jeg tror det står «en kiste full av dukkeklær». Er det rett? Jeg kommer til kjøkkendøren din nesten presis klokken ni nå i dag for å forhøre meg. Men jeg må ikke se noen eller snakke med noen andre enn du. Når kjøkkenklokken ringer, må du sette bind for øynene på George og sende ham for å åpne døren. Deretter må han gå tilbake til spisestuen eller skapet med serviset og ta kokken med seg. Du må si til George at han må liste seg og ikke snakke – ellers vil han dø en vakker dag. Så må du gå opp til barneværelset og stille deg på en stol ved sengen til barnepiken og legge øret til talerøret som fører ned til kjøkkenet, og når jeg plystrer i det må du snakke inn i røret og si: «Velkommen, Julenisse!» Da vil jeg spørre om det var en kiste du bestilte eller ei. Hvis du svarer at det var det, vil jeg spørre om hvilken farge du ønsker på kisten, Din mor vil hjelpe deg med å velge en fin farge, og så må du forklare meg i minste detalj hva det er kisten skal inneholde. Deretter, når jeg sier «Adjø og riktig god Jul til min lille Susie Clemens,» må du si: «Adjø, fine gamle Julenisse, og takk så mye, og vær så snill å fortelle Snøfnugg at jeg skal se på stjernen hennes i kveld, og så må hun se ned hit – jeg skal stå i det vestlige karnappvinduet; og hver eneste klare kveld skal jeg se på stjernen hennes og si: «Jeg kjenner noen der oppe og jeg liker henne, til og med.» Så må du gå ned i biblioteket og sørge for at George lukker alle dørene til hallen, og alle må være helt stille en stund. Jeg reiser opp til månen og henter tingene og noen minutter senere kommer jeg ned skorsteinen som hører til peisen i hallen ­– hvis det var en kiste du ønsket deg – for jeg kan ikke få noe slikt som en kiste ned skorsteinen på barneværelset, må vite.

santaFolk har tillatelse til å snakke om de vil, helt til de hører skrittene mine i hallen. Da må du be dem om å være stille til jeg er reist opp skorsteinen igjen. Kanskje vil du ikke høre skrittene mine i det hele tatt – så nå og da kan du titte gjennom dørsprekken i spisestuen, og før du aner det vil du se den tingen du ønsker deg, rett under pianoet i stuen – for der setter jeg den. Hvis jeg etterlater meg snø i hallen, skal du be George om å feie det inn i peisen, for slikt har jeg ikke tid til selv. George må ikke bruke kost, men en klut – ellers kan han komme til å dø en vakker dag. Du må passe på George så han ikke utsetter seg for fare. Hvis støvelen min skulle etterlate seg en flekk på marmoren, må George ikke fjerne den med skrubbesteinen. La flekken være der og for alltid minne deg på å være en snill pike. Hver gang du er slem og noen peker på flekken som støvelen til gode, gamle Julenisse etterlot seg på marmoren, hva sier du da, min lille venn?

Far vel i noen stakkede minutter, til jeg kommer ned til jorden og ringer med kjøkkenklokken.

Din hengivne
JULENISSE
som det hender at noen mennesker kaller Mannen i månen


Mer om Twain her.

Brevet i original form her.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: