Iselinsmuget

Iselin Røsjø Evensens generelle kroting.

Suset over himmelen

leave a comment »

Erkeenglene Mikael og Gabriel med mørke vinger. Middelaldermaleri fra Katarinaklosteret på fjellet Sinai. Kilde: Wikimedia Commons

Erkeenglene Mikael og Gabriel med mørke vinger. Middelalderikon fra Katarinaklosteret i Sinai. Kilde: Wikimedia Commons

Mennesket har til alle tider forbundet fuglene med noe magisk og vidunderlig, men også med noe fremmed, mørkt og farlig. Fuglene råder over himmelriket, dit sjelen og tankene våre gjerne farer. Vi trekkes mot fuglene og deres ferd over himmelen, og drømmer om å fly med dem. Fuglene symboliserer sjelens flukt og den kreative tanke. Fuglene minner dessuten om engler. Slik vi kjenner engler i dag, er de gjerne utstyrt med store, kritthvite vinger som minner om svaner, men slik har det ikke alltid vært. I middelalderens Norge viste man englene med mørke vinger, som ørn eller falk.

Fuglene er likere oss enn mange andre pattedyr. De manøvrer hovedsakelig etter de to samme sansene som oss: Synet og hørselen. Svært mange andre pattedyr har en velutviklet luktesans, noe vi mangler. Vi ser praktisk talt på samme vis som fuglene, og kanskje det gjør at vi føler oss nær dem. De har varslet død eller rikdom, kjærlighet og ulykke, de har vært brukt i medisin, og i flere skapelsesmyter har de gitt liv til hele verden. Vi elsker småfuglenes vårsang og beundrer fuglenes strålende fjærdrakt. Men fugler er ikke bare vakre vesener som pryder himmelen. Mange intelligente fugler lever i tett samspill med menneskene. Kråker og skjærer plukker opp søppelet og verdigjenstandene våre, papegøyer snakker med oss, og i Kina kan skarvene telle. Fiskerne bruker skarvene til fisking, og de har lært fuglene at de får hver åttende fisk selv. Dersom skarvene ikke får hver åttende fisk, setter de seg helt på bakbeina!

CockI alle kulturer brukes lokale fugler som symboler. Hos oss har duene stått for kjærlighet og trofasthet, for fruktbarhet og erotikk, og i dag er den hvite duen er internasjonalt symbol på fred og frihet. Falk og ørn har vært symboler for sola, og uglene har stått for både død og lykke. I Norge er uglene kloke, mens i India sier man «ugle» slik vi sier «gjøk» (for dust). (Uglene er faktisk ikke av de mest intelligente fuglene.) Hakkespettene var lykkefugler i antikk mytologi, men hos oss har de også varslet død. Gjess bringer lykke og velstand, og mange eventyr er fulle av både gullgjess og kongelige som blir forvandlet til gjess – eller svaner. Småfuglene kom med små nyheter fra fjern og nær, og gjøken kunne både spå, varsle, oppfylle ønsker og bringe fordervelse. Haner og høner var fruktbarhetssymboler, og en hane på taket (værhane) ga beskyttelse og skremte vekk gjengangere. Haner kan finne druknede, og høner kan beskytte skatter.

Noen fugler opptrer oftere enn andre i myter, sagn og eventyr. Her er noen av dem!

Tyver og sladrekjerringer, hellige og farlige

Kråkefuglene er kanskje de mest intelligente fuglene vi har. Skjære og ravn, kråke og nøtteskrike, er alle smartere enn de fleste andre fugler. Det er gjort forsøk med kråker som viser at de kan løse oppgaver og forstå problemstillinger på samme vis som mange primater. Kråker kan bøye ståltråd til kroker og lage seg andre typer verktøy, og skjærene kjenner igjen sitt eget speilbilde – et tegn på høy intelligens. Nøtteskrika flytter matlageret sitt hvis den vet at det er en annen nøtteskrike i nærheten, og dette er et eksempel på at den tenker abstrakt, noe som også tyder på høy intelligens. «Den er en annen kar her, og han kan hypotetisk sett rane lageret mitt, så da er det best å være føre var og gjemme godsakene.»

Kråkefuglene hører faktisk til spurvefuglene og kan være både bittesmå skriker på femten centimeter og digre ravner på sekstifem centimeter. I verden finnes det 116 ulike arter kråkefugl, men her i landet lever kun åtte av dem: Nøtteskrike, lavskrike, skjære, nøttekråke, kråke, kaie, ravn og kornkråke.

Før kristendommen kom til Norge, ble mange av disse fuglene regnet for hellige. De var gudenes hjelpere, og verdifulle for menneskene, de varslet død, men de ga også andre varsler og kunne bistå mennesket i å fatte de rette avgjørelser. Med kristendommen kom ideen om at nettopp disse fuglene stod i ledtog med djevelen. De var plutselig blitt mørkets fugler.

Både ravnene, kråkene og skjærene ble i norrøn tid ansett for å være feigdefugler. De kunne spå om noen skulle dø. Odin (Hrafnagud) var ravneguden og dødsguden, og disse fuglene var hans fugler. De kunne spå om så mangt, og kunne bringe både lykke og ulykke med seg.

Mannen han gjekk seg i vedaskog

Vår kråke, gråkråka, er en av to underarter i Europa – den andre er svartkråka, som lever i Vest-Europa og England. Gråkråka er den kråkefuglen vi har flest av i Norge, med en bestand på 200.000–600.000 individer.

En av de mest myteomspunnede tingene ved kråka, er at de holder «kråketing». De samles i store flokker og later til å diskutere høylytt. Man vet fortsatt ikke riktig hvorfor kråkene gjør dette, men både kråker og ravner samles ofte hvis det er ørn eller annen rovfugl i nærheten. Slik skremmer de bort de store fuglene. Men kråker og ravner er heller ikke alene om denne atferden. Småspurvene samler seg også i busker og «snakker» i munnen på hverandre. Hos kråkene er det ofte slik at de kan bli ganske aggressive, og noen ganger ender tinget med at en av dem nærmest blir henrettet. Det kan se ut som de holder en rettsak, avgir en dom og deretter henretter en av sine egne. Antakelig er det nok heller at de kvitter seg med de syke og svake individer som kan skade flokken, og domsavsigelsen er nok et eksempel på at vi menneskeliggjør kråkenes adferd.

Kråkene var tidligere trekkfugler i større grad enn de er i dag. Når kulden kom, trakk de sørover i landet der det fantes mer mat, eller de fløy til det litt mildere klimaet i for eksempel Sør-Sverige og Danmark. I dag er det færre kråker som trekker, fordi vi har utstyrt dem med søppelplasser der de kan finne mat året rundt. Derfor ser vi mange steder i Norge mer kråke om vinteren nå enn man gjorde før.

Kråka hadde vært Odins fugl, men etter kristendommen ble den heksenes fugl. En kråkefot kunne brukes til mange ulumskheter, og kråka selv ble regnet som trollfugl. Den kunne dåre menneskene, og spre død og elendighet. Siden kråka ofte befant seg i nærheten av mennesker, ble den brukt til å spå været. Hvis den satte seg i masta på båten, burde man ta seg i akt, for da ble det storm. Men var du en av de klarsynte som kunne snakke kråkemål, kunne du få mange andre varsler også fra kråka. Den kunne fortelle hva som skulle skje i bygda, og den kunne avsløre hvor mange fisk du skulle få den dagen.

Den kloke kråka har nok fått ufortjent dårlig rykte fordi den er alteter. Den stjeler egg og fugleunger fra andre arter, og den trekkes mot åtsler. Mange synes fortsatt at både ravn og kråke er uhyggelige fugler, og det skyldes nok i stor grad spisevanene deres.

Ravn

Ravnen er den største kråkefuglen i Norge og er gjerne rundt sekstifire centimeter lang. Den er glinsende sort, engstelig for mennesker og kan bli femti år gammel. Den er kanskje den fuglen som fikk styggest rykte med kristendommen. Før landet ble kristnet, ofret man gjerne til ravnen. Man satte ut kjøtt til fuglene og ba slik om deres bistand og velvilje. Den kunne spå død, men den kunne også varsle om at det var ulv og bjørn i nærheten, og så folk en ravn ba de den gjerne pent om den ville si ifra om det fantes rovdyr rundt dem. Tidvis ble den også kalt likravn, og da ikke fordi den varslet at noen kom til å dø, men fordi den er en åtselsfugl – som nettopp befinner seg der noen har mistet livet, for eksempel på slagmarken eller på det dinglende liket i galgen.

Ravner. Kilde: Wikimedia Commons/Cj005257

Ravner. Kilde: Wikimedia Commons/Cj005257

Ravnen har mange myter knyttet til seg, i Norge som mange andre land. Den kloke fuglen har fascinert mennesket i mange kulturer og vært ansett som en magisk fugl. I Norge ble det sagt at man kunne være heldig og finne en liten stein i ravnereiret, og la man den steinen under tunga, ble man usynlig! De skulle også ha én helt spesiell fjær, og var du så heldig å få fatt i den, kunne du låse opp enhver lås med denne fjæra. Den ble ansett som Fandens svarte medhjelper, og den skulle man være forsiktig med. En ravn skulle man aldri skyte på, for da vekket man djevelens vrede.

Ingen spådde været så godt som ravnen, og i mange land ble den regnet som den viseste fuglen. Kunne man ravnemål, kunne man snakke med den, men det ble også sagt at den snakket engelsk. Eller hebraisk. Det finnes mange sagn og historier om ravner som har skreket på sitt underlige mål og varslet storm og ildebrann, og i historiene må det et klokt menneske til for å omtolke ravnemålet til menneskespråk. I samisk tradisjon fremmet både kråke og ravn ønskemål for gravide kvinner. Når ravnen fløy over kvinnen ropte den at hun skulle få et guttebarn, for når gutten vokste seg til, ville han ut og fiske og kaste restene til ravnen. Mens kråka ropte etter pikebarn, for når hun vokste til, ville hun bære ut matrestene som han kunne få kose seg med.

Folk over hele Europa har trodd på en kobling mellom ravner og mørkemakter. De var trollfugler og heksefugler og hørte de underjordiske til. Ofte omskapte trollkjerringer seg til ravner, og derfor skulle man aldri stole på at det var en faktisk ravn man så. Når man døde, var det alminnelig å tro at hugen (sjelen) kunne forlate kroppen i form av en fugl, og noen ganger kunne man faktisk se den fly. I slike tilfeller var det gjerne en due om du hadde vært et godt menneske, og en ravn dersom du hadde vært et dårlig menneske.

Skjæra

Skjæra er ikke bare en av verdens mest intelligente fugler, den blir faktisk regnet for å være et av verdens mest intelligente dyr. De kan altså kjenne igjen seg selv i speilet, og i fugleriket er de helt alene om dette talentet.

Som kråka og ravnen var skjæra Odins fugl, men ble senere beskyldt for å være djevelens allierte. Mange steder i landet ble den også kalt «huldras høne», og derfor måtte man være forsiktig med skjæra og iallfall ikke skade den! Huldra var ikke en dame man skulle legge seg ut med.

Den vakre sorte og hvite fuglen lever tett på menneskene, og har kanskje enda dårligere rykte enn ravnen og kråka, fordi den etter sigende er så fæl til å stjele. Historiene om skjærer som ikke kan motstå blanke gjenstander, er mange. De bruker to–tre uker på å bygge intrikate, store reir av det de finner, og blanke gjenstander er lettere å oppdage enn andre – kanskje er det derfor den napper med seg det som skinner. Enhver som har sett skjærene erte katter, vet også hvor smart den er.

European_magpie_in_a_tree

Beskyttende skjærereir. Kilde: Wikimedia Commons/Bengt Nyman

Sladrekjerringa, som skjæra også kalles, kunne være til stor hjelp dersom du kunne snakke fuglemål. Da kunne du få mer informasjon fra denne fuglen enn de fleste andre. Den kunne spå ulykke, og skrek den ved solnedgang, ville noe skrekkelig skje. Om den kakket på vinduet ditt, skulle noen i huset dø. Men den kunne også bringe lykke med seg, akkurat som kråkene og ravnene. Hvis den bygget reir rett utenfor huset ditt, skulle du prise deg lykkelig. Da hadde du skjæras beskyttelse.

Skjæra skifter fjærdrakt midt på sommeren, og ofte forsvinner den på denne tiden inn i skogen. Når alle skjærene forsvant slik plutselig på sommeren, mente noen at de var reist ned til Fanden, mens andre mente at det var huldra som hadde gjett hønene sine inn i fjellet. Det ble også sagt at trollkjerringene kunne forvandle seg til skjærer, og satte skjæra seg plutselig rett ved siden av deg, var du avslørt: Da var du etter all sannsynlighet ei trollkjerring.

Luftens konge

Ørner er alle medlemmer av haukefamilien. Noen av dem tilhører slekten Aquila, men slett ikke alle. De vanligste ørnene i Norge, er havørn og kongeørn, men det finnes også fiskeørn, bandhavørn, slangeørn, storskrikeørn og steppeørn.

Den store havørna er den største rovfuglen i Nord-Europa. Den blir opptil en meter lang og kan ha et vingespenn på 240 centimeter. Kongeørna er den neste største fuglen i Norge, og den kan ha et vingespenn på opptil 225 centimeter.

Den mektige havørna. Kilde: Wikimedia Commons/ZorroIII

Den mektige havørna. Kilde: Wikimedia Commons/ZorroIII

Havørna har nytt stor respekt i Norge, men den ble også fryktet. Det ble sagt at den kunne ta både sau og barn, og historiene er mange om hvordan ørna har løftet velvoksne barn opp i reiret sitt. Den mest kjente historien om dette, er «Ørnerovet på Leka», som handler om vesle Svanhild på 3 ½ år som visstnok ble tatt av ørna. Det er både skrevet bøker og laget film over denne historien, som fremdeles betviles sterkt av de fleste ornitologer, ettersom ørna antakelig ikke kan løfte mer enn 2–3 kilo.

Yggdrasil, fra et gammelt islandsk dokument. Kilde: Wikimedia Commons

Yggdrasil, fra et gammelt islandsk dokument. Kilde: Wikimedia Commons

I toppen av Yggdrasil, som var livets tre i norrøn mytologi, sitter det en stor ørn ved navn Vidofnir, som sies å være Odin selv som har trukket i ørneham. Der sitter han og vokter med en hauk på hodet (Vêrfolne), mens ormen Nidhogg kveiler seg rundt treet der nede på bakken. Fuglen er himmelen, ormen er jorden, og Yggdrasil er bindeleddet mellom elementene. Opp og ned langs stammen på treet løper ekornet Ratatosk og formidler nyheter mellom jord og himmel. Vi er ikke de eneste som har ørna og ormen i vår mytologi. Mexicos riksvåpen består av en ørn som sitter på en kaktus og spiser en orm. Dette bildet stammer fra de gamle aztekerne, der myten sier at stamguden Huitzilopochtli åpenbarte seg for dem og sa at de skulle slå seg ned der de så en ørn sittende på en fikenkaktus med en orm i nebbet. I det gamle Persia var verdenstreet, Gaokerena, også et ørnetre med en mytisk fabelfugl.

Ørna er fuglen over alle fugler. Den store, sterke, verdige og fryktinngytende fuglen, som råder over fugleriket i mange kulturer. Det er ikke bare USA som har en ørn som nasjonalt symbol, men det er tvert imot en lang tradisjon for å symbolisere makt ved hjelp av ørna. Selv romerne brukte ørna, og det øst-romerske riket fikk senere en dobbeltørn (en tohodet ørn) mens Det hellige romerske riket brukt et annet ørnesymbol. Ptolemearene i det gamle Egypt hadde ørna i seglet sitt. Både Albania, Moldova, Romania og Serbia har en ørn i riksvåpenet, og selve ordet «Albania» betyr faktisk «ørnelandet». Her hjemme har Holmestrand faktisk en ørn i sitt kommunevåpen.

I det gamle Hellas var ørna Zevs’ fugl, og i romersk mytologi er det Jupiter som drar nytte av den sterke fuglen. I kristen ikonografi brukes ørna for å symbolisere evangelisten Johannes. Mange av de nordamerikanske urinnvånerne har smykket seg med fjærpryder av ørnefjær, slik at de skulle få styrke fra denne mektige fuglen. I hinduismen og indisk mytologi er det solørna Garuda guden Vishnu reiser med. Garuda er halvt menneske, halvt ørn og kan fly like raskt som tanken.

I den norrøne mytologien var det ikke bare Odin som kunne forvandle seg til en ørn, det kunne jotnene også. Som kråkefuglene kunne ørna stå i både det godes og det ondes tjeneste. Den var mektig og vis, og mennesket gjorde klokt i å stå på god fot med denne kjempen.

Ørna kan bli gammel, opptil femti år, og derfor kunne folk ha et langt forhold til én enkelt ørn. Den kunne faktisk være en del av livets deres i mange, mange år. Når den forsvant, ble det sagt at ørna ikke døde, men at den fløy lukt til himmels. Der ble vingene brent av sola, slik at fuglen styrtet til marken, der den igjen ble forvandlet til en ørneunge.

Selv om folk kunne være redde for ørna, betød den også lykke. Dersom man så ørna når man var ute og fisket, kunne man være sikker på å få en god fangst den dagen. I mange av eventyrene er ørna gjerne en god hjelper eller en forhekset prins – men i noen gamle ballader kan den også vise seg som en hjerteløs og ondsinnet fugl som krever å få spise barna dine!

Hvis du var et menneske som hadde vist stort mot mens du levde, kunne kanskje hugen din forlate kroppen i form av en ørn.

 

Dua

Den bibelske dua til Noa med olivenkvisten i nebbet er blitt et internasjonalt symbol på fred og frihet, og duene har en lang tradisjon for å være en kjærlighetssymbol. Den representerer kvinnelighet og fruktbarhet i de antikke kulturene, og også i vår egen tradisjon. Turtelduene som kysser er et velbrukt motiv i kunst og brukskunst over hele Europa – det skulle bringe fruktsommelighet til både folk og avling, men også trofasthet. Duene symboliserte både den rene uskyld og erotikk og fruktbarhet på samme tid. Gode sjeler kunne fly til Gud i dueskikkelse, og var man blitt uskyldig drept kunne sjelen også bli forvandlet til en due. I kunsten kan dua være symbol for Den Hellige Ånd og oppstandelsen.

 

Fra asken til himmelen

En paradisfugl. Kilde: Wikimedia Commons/Serhanoksay

En paradisfugl. Kilde: Wikimedia Commons/Serhanoksay

Fugleguder og gudenes fugler er mange, fra vår Vidofnir til Indias Garuda. På Papua Ny-Guinea lever sjelen etter forfedrene videre i de fantastiske paradisfuglene. I det finske nasjonaleposet Kalevala blir verden skapt av bitene av et andeegg. Den russiske ørnedemonen Vikhar skaper voldsomme vinder og torden når den flyr over jorda, akkurat som tordenfugler i mange myter blant de nord-amerikanske urinnvånerne. På Borneo sies det at to store fugleånder plukket to egg fra havet, det ene egget ble til himmelen, det andre til jorda. Deretter knadde de litt jord til menneskeformer og vekket dem med fugleskrikene sine. Historiene er mangeartet, men én mytisk fugl er mer berømt enn de fleste: Fugl Føniks.

Legenden om fugl føniks stammer helt fra det gamle Egypt, der fabelfuglen var et symbol for gjenfødelse. Sagnet forteller at fuglen blir svært gammel – mellom fem hundre og tusen år – og når livet nærmer seg slutten, flyr den til den hellige byen Helliopolis. Her bygger den et reir i solguden Ras tempel og legger seg til rette. Hver morgen når sola står opp, tar det fyr i reiret og fuglen brenner til aske. På den tredje dagen oppstår en ny, ung fugl av asken, og denne nye fuglen flyr høyt over himmelen. Denne legenden brukes i dag for symbol for gjenfødelse, et liv etter døden eller udødelighet, men den brukes ofte for å si at noen kommer seg gjennom svært vanskelig perioder i livet. Legenden har vandret verden rundt i tusenvis av år slik betydningsfulle legender gjerne gjør, og den vakre fugl Føniks skal nok få fly over himmelen lenge ennå. Den minner oss om menneskelivets utfordringer mens vi lar tankene fly.

Ise

 


 

Kilder:

forskning.no

«Folk og fugl», Anders Bernhoft-Osa, J.W. Cappelens forlag, 1976

«Engler i Norge», Marit Wang, C. Huitfeldt Forlag, 1986

«Truer om dyr», Knut Hermundstad, Norsk Folkeminnelag/Aschehoug, 1985

«Fuglen i folkekulturen», Åsta Østmoe Kostveit, Landbruksforlaget, 2000

«Truer om villdyr, jakt og fiske», Knut Hermundstad, Universitetsforlaget, 1967

nrk.no/viten

«Naturrigerne i den norske folketro», Joh. Th. Storaker, Norsk Folkeminnelag, 1928

«Fiske og jakt. Norske folketradisjoner.», Ørnulf Hodne, 1997

«Gamle folkelige værvarsler», Ørnulf Hodne, 1994

«Norske trollformler og magiske ritualer», Ronald Grambo, Universitetsforlaget, 1979

 

Originalt skrevet for Nemi 7, 2014

 

 

Written by iselinsmuget

27/10/2014 kl. 13:25

Publisert i Blad-skriverier, Folketro, Fugler, Hverdagslivet, Uncategorized

Tagged with , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , ,

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: