Iselinsmuget

Iselin Røsjø Evensens generelle kroting.

Forsiktig med hva du ønsker deg

leave a comment »

De fleste av oss higer etter det vi ikke allerede har. De færreste er til enhver tid tilfreds med det man faktisk har. Vi lengter ofte etter en større lykke, en inderligere kjærlighet eller en stadig voksende rikdom. Vi strever og sliter og lengter og elsker – og skulle ønske at ting for en gangs skyld kunne komme av seg selv.

Verden er full av ting man kan ønske på, og er du riktig heldig, går ønskene i oppfyllelse. Vi sender store og små ønsker ned i brønner og opp i himmelen, og krysser fingrene for at de skal bli til virkelighet. Men som man sier på engelsk: «Be careful what you wish for.» Har du tenkt nøye gjennom hva det faktisk er du ønsker deg … og hva konsekvensene kan bli?

Ønskebrønner

Ønskebrønn

Ønskebrønn

Å sende ønsker ned i brønner og kilder har mennesket holdt på med i uminnelige tider. Man kan kanskje gå ut ifra at tradisjonen stammer fra en tid da man trodde at det fantes ånder og andre underjordiske nede i brønnene, slik det fantes drauger og nøkker og vannmenn og havfruer i andre vann. Disse vesenene måtte blidgjøres, og i begynnelsen kastet man steiner ned i brønnene – et lite offer til en ukjent skapning. Hvis man kastet en stein i brønnen og det kom bobler opp, var det et godt tegn. Men hvis vannet formørket speilbildet ditt der nede, var det et varsel om at måtte ta seg i akt.

Senere gikk vi over til å kaste mynter og andre verdigjenstander i kildene. Hvis man klarte å vinne vannvettenes gunst, kunne man få deres velvilje – og kanskje et ønske eller to oppfylt?

Det er mange hellige kilder i Norge, og de er gjerne forbundet med Olav de  hellige. Hans velsignelse hvilte over kildene, og de som oppsøkte dem kunne få god helse og bli kurert for all slags sykdommer. Mange av disse Olavs-kildene og brønnene er nok blitt ansett for magiske lenge før kristendommen kom til Norge, og har antakelig vært bebodd av vannvetter før Olav den hellige velsignet dem. I disse kildene kunne folk hente vann til de syke, men for å blidgjøre vannvetten måtte man ofre noe til den – akkurat som i førkristelig tid. Det burde helst skje rundt midnatt og på en torsdag.

Etter hvert gikk folk bort fra å drikke vannet, og man trengte bare å ofre til kilden for å få oppfylt ønsket om god helse og et langt liv. Ønskebrønnene finnes over hele verden i mange slags utforminger, og en av de mest kjente i Norge ligger i Nidarosdomen.

Da de bygget Vestlandsbanken i Bergen i 1967, ble det funnet en brønn fra 1600-tallet. Steinene fra denne gamle brønnen ble brukt til å bygge en ny ønskebrønn utenfor banken. Den var i flittig bruk, og da de renset brønnen to år senere, inneholdt brønnen mynt for mer enn seksti tusen kroner! Pengene ble gitt til humanitære formål, så om ikke alle hadde fått ønsket sitt oppfylt, kom iallfall pengene noen til gode.

Ko-ko

Trane, hegre, heilo, gås og svale er klassiske lykkefugler, men gjøken blir som regel ikke fremstilt som noen spesielt sympatisk fugl – den er en grådig tjukkas som stjeler sin plass hos fosterforeldrene. Denne upopulære fuglen har likevel ett formildende trekk: Den kan oppfylle ønskene dine – hvis du er på rett sted til rett tid!

Gjøk. Kilde: Wikimedia Commons

Gjøk. Kilde: Wikimedia Commons

Noen steder kan man ønske seg noe når man hører gjøken for første gang om våren, mens andre steder kreves det en litt større innsats. Kanskje må man sitte under treet der den galer. I gamle dager i Saltdalen måtte man kle seg naken mens gjøken fortsatt gol – for hvert ønske. Det spørs om man rakk mer enn ett ønske … og kanskje det var noen andre i nærheten som fikk se mer enn de hadde ønsket seg. Det er dessuten ikke alltid man selv får bestemme hvilke ønsker som blir oppfylt. I Bøherad skulle jentene blant annet få Guds nåde og bistand, en god mann og velsignelse av Gud, men noe annet skulle de ikke ønske seg.

I Wales bringer det ulykke å høre gjøken før 6. april, men er man så heldig å høre den første gang på 28. april, får man derimot et helt års lykke! I England betyr det lykke om man hører gjøken når man er ute med alle klærne på, men det bringer ulykke om man ligger i sengen.

Når du er ute i skogen og lytter etter vårens første gjøk, skal du likevel være litt på vakt. Alt som galer er nemlig ikke ekte gjøk. Du kan treffe på en Ufugl, som er en trollfugl! Hvis gjøken ikke sier ko-ko, men derimot stammer og sier ko-ko-ko, kan du være sikker på at det er en ufugl. Da er du ille ute, for det kan være en underjordisk i forkledning.

Hvis det er dårlig med gjøk i nærområdet, finnes det kanskje rødstruper i nærheten? Når du ser den første rødstrupen om våren, kan du nemlig også ønske deg noe. Men vær rask! Hvis rødstrupen vender deg stjerten og flyr vekk før du har avlagt ønsket, bringer det ulykke i et helt år.

Det er ikke bare fugler som kan hjelpe med ønskemål. Det finnes også dyr du kan ønske på. Orm er kanskje ikke noe vi er videre begeistret for, men hvis du er så heldig å se en orm før St. Hans, kan du faktisk ønske deg tre ting! Et mye hyggeligere dyr, er marihøna. Flyr den fra fingeren din, kan du sende et ønske med den, så går det i oppfyllelse. Nesten garantert.

Vreng en blåklokke

Det er flust av planter å velge i hvis du trenger å ønske deg noe, selv om ikke alle er like lette å få tak i, og ikke alle ønsketipsene er like appetittlige.

En sukkerertbelg med kun én ert bringer stor rikdom, men hvis du finner en belg med ni erter, er det nesten enda bedre. Lukk øynene, kast erten over venstre skulder og ønske deg det ditt hjerte måtte begjære.

På steder med mye hassel, forbindes dette nøttetreet gjerne med magi. Finner du to kjerner inni skallet, betyr det lykke, og får du en hasselkvist i håret, kan du ønske deg noe. Ønskekvister lages dessuten ofte av hassel, så hvis du skal ut og lete etter vann (for å grave en ny ønskebrønn), gjør du lurt i å finne et hasseltre først!

Det er for øvrig ikke bare to nøttekjerner som betyr lykke, men mange andre doble frukter og nøtter. Hvis du finner en tvillingfrukt skal du dele med en venn, for da får dere begge et ønske oppfylt!

Blåveis

Blåveis

Hvis det ikke finnes hasseltrær du bor eller du ikke orker å knekke nøtter til du finner en med to kjerner, finnes det enklere måter. Du får for eksempel tre ønsker hvis du legger det første modne jordbæret på tungen og holder det der med lukkete øyne mens du ønsker. Hvis det ikke finnes jordbær å oppdrive heller, får du nøye deg med en løvetann. Det er bare å blåse på frøene og la dem fly, så har du ett ønske!

Blåveisen er et av våre vakreste vårtegn, og den bringer selvfølgelig lykke med seg. Hvis du har mage til det og spiser den første blåveisblomsten du ser om våren, får du ønske deg noe. Du må ikke tygge blomstene, men svelge dem hele, og ikke fortelle en sjel hva du ønsket deg. Det går også an å spise en syrinblomst med fem kronblader hvis du finner det – det holder ikke med tre! Hvis det går mot middagstider og du fremdeles ikke har fått ønsket deg det skvatt, må du ikke glemme nypotetene. Når du setter livs årets første nypoteter, er det også viktig å ønske seg noe.

Frister det ikke å spise blåveis eller syrin? Og kanskje det ikke er tid for nypoteter? Da kan du i stedet prøve å vrenge en blåklokke. Hvis du greier å vrenge blomsten uten å ødelegge den, får du straks tre ønsker! Tre ønsker kan du også få hvis du bruker litt tid på kirkegården. Hvis du finner tiriltunge på kirkegården, ikke mer enn ni meter fra kirkeveggen, og går rundt med blomsten inntil hjertet tre ganger i tre timer etter solnedgang, får du nemlig også tre ønsker!

Gjenstander

Hva slags ting som bringer lykke og oppfyller ønsker, varierer fra sted til sted og land til land. Noen gjenstander kan oppfylle ønsker nesten over hele verden, mens andre kanskje bare fungerer på Kløfta.

Å blåse ut lysene på bursdagskaken og ønske seg noe, er en av de mest utbredte måtene å ønske seg noe på. Over hele verden blåser barn ut lys og tenker på noe de ønsker seg. Kanskje stammer denne skikken fra de gamle grekerne, som mente at lys symboliserte liv og at man skulle tenne et lys for hvert år man hadde levd.

Hestesko

Hestesko

Hestesko bringer lykke i de fleste land hvor man skor hest. Men visse steder kan man også styre lykken ved å spesifisere hva man ønsker seg. I nord-England sies det at du kan spytte på hesteskoen og kaste den over venstre skulder, så skal du få ett ønske oppfylt. Men du må finne hesteskoen, det holder ikke å ta en fra stallen.

I Guatemala har de en vakker tradisjon. Når de feirer Alle sjelers dag i november, sender både barn og voksne opp fantastiske drager fra kirkegården. Noen av de nydelige dragene er så enorme at de er umulig å få til værs – de vises bare frem. Poenget med denne dagen er å feire de døde og minnes dem, men de dragene som kan fly, har enda et formål: Man sender sine ønsker med dragene opp til gudene!

Noen ganger må man konkurrere om å få ønsket sitt oppfylt, for eksempel når man bryter ønskebein. Når kyllingen (eller kalkunen) er vel fortært, bryter man ønskebeinet med en annen. (Dette beinet kalles også gaffelbeinet.) Den som får den største delen, får ønske seg noe. Den som ikke vinner, kan i stedet prøve knutetrikset: To stykker knyter en knute på en tynn tråd, og så trekker man i hver sin ende til tråden ryker. Den som får trådenden med knuten på, får et ønske!

Når det er stjernefestival i Japan, er det også på tide å finne ut hva man bør ønske seg. Der skriver man ønskene sine ned på papirremser og henger dem i trærne. Der blafrer ønskene i vinden mens de venter på å gå i oppfyllelse! Japanernes tradisjon stammer fra en gammel kinesisk tradisjon, der man brenner opp papirremsene, slik at asken flyr av gårde med ønskene.

Himmelen og mennesket

Hvor mange har ikke speidet mot himmelen etter et stjerneskudd? Og hvor mange ønsker er ikke steget til himmels med hvert stjerneskudd? Det er mange myter og overtro knyttet til stjernene, og fremdeles fester vi lit til at de skal oppfylle våre ønsker! Dessuten bringer stjerneskuddene lykke – i mange land betyr et stjerneskudd at et barn blir født.

Det er ikke bare ting utenfor deg selv som kan oppfylle ønsker, du kan faktisk også ønske på deg selv. Dersom to personer sier det samme samtidig, kan begge ønske seg noe! (Selv om det faktisk betyr ulykke i noen andre land.) Når du nyser, er det også på tide å lukke øyene og forestille deg noe godt du ikke har. Og klør du i hånden? Da er det bare å ønske i vei (selv om det kanskje ikke hjelper på kløen). Hvis en øyevippe er havnet på avveie, kan du blåse den vekk og ønske deg noe.

Pass også godt på når du skal gå ut eller inn av en dør. Dersom en annen person på den andre siden tar i håndtaket samtidig, skal dere straks hekte lillefingeren om den andres lillefinger og ønske dere tre ting! Det er riktignok en hake her; Dette må skje helt overraskende, og ingen må si et ord!

Det koster mer enn det smaker

Det finnes åpenbart svært mange måter å få oppfylt ønskene sine på, men prisen kan fort bli høy. Hvis du allierer deg med mørkemaktene eller de underjordiske, er det nesten alltid en hake ved ønskemålet. Noko for noko, som det heter. Kanskje må noen dø for at du skal få den rikdommen du ønsket deg, eller kanskje ønsker du deg ting uten at du tenker over det, slik at du bruker opp ønskene på fjollete ting. Ønsker du deg et barn, kan du få en tommeliten eller til og med en bytting. Ønsker du deg en kjæreste for enhver pris, kan du fort bli sittende fast med en partner som ikke er brukandes til noe som helst.

King_Midas_Turns_Daughter_Into_Gold

Kong Midas

Litteraturen og filmen er full av mennesker som tror de vet hva de ønsker seg, men når ønsket går i oppfyllelse, får det uoverskuelige konsekvenser, for eksempel «Apehånden» av W. W. Jacobs. I denne fortellingen er det en fortvilet mor som ønsker at sønnen ikke var død likevel … men det hun får tilbake er langt fra sønnen slik han var. Og hva med kong Midas som ønsket at alt han rørte ved ble til gull? Han fikk også mer enn han regnet med. Dette er en gammel fortellertradisjon, som vi finner igjen i for eksempel våre egne eventyr. I nordiske eventyr fortelles det for eksempel om folk som ønsker seg en pølse, for så å få den satt fast midt i fleisen, eller lignende ubrukelige ønsker – og så må de bruke sitt siste ønske for å få alt tilbake til normalen.

De fleste har hørt én eller flere eventyr om ånden i lampen. Den aller mest kjente er nok Alladins djinn som gir ham tre ønsker. I arabisk fortellertradisjon opptrer det mange innestengte ånder, som frister med ønsker til den som slipper dem fri. Som i de nordiske folkeeventyrene, er ønskene sjelden gratis, og de kommer ofte med konsekvenser man ikke hadde forutsett. En fortelling fra «Tusen og en natt» går som følger:

Det var en gang en mann som stadig drømte om å få se den guddommelige Allmakt. Så en natt stirret han mot himmelen og fikk se at dens porter sto vidåpne og alle skapninger kastet seg ned for Skaperen og tilba ham. Etterpå sa mannen til sin hustru:

«I natt lovte den guddommelige Allmakt meg at jeg skulle få oppfylt tre ønsker. Nå spør jeg deg om råd; hva skal jeg ønske meg?»

Kona svarte at en manns kraft og glede først og fremst besto i hans kjønn; han fikk ønske seg at redskapet hans ble større. Dette gjorde mannen, og straks ble det så digert som en hel søyle, og han kunne verken gå eller stå. Da forbannet han sin hustru og sa at det var hun som hadde funnet på ønsket, nå fikk hun råde ham bedre. Hun svarte at han fikk ønske seg at redskapet ble lite igjen og mannen vendte ansiktet mot himmelen og ba:

«Herre, la meg bli kvitt dette her!»

Straks var redskapet hans fullstendig vekk, og da kona så det, sa hun at nå var han ikke til noen nytte for henne lenger, nå var han jo ikke bedre enn en evnukk! Han svarte at det kom av de dumme rådene hun hadde gitt. Han hadde fått løfte om at tre ønsker skulle bli oppfylt, og nå hadde han bare ett igjen. Kona mente at han fikk ønske seg at han ble som han før hadde vært. Det gjorde han, og han ble akkurat som han før hadde vært.

Det er kanskje lærdom å trekke for enhver av dette eventyret: Det er ikke alltid man bør ønske seg noe mer, men være tilfreds med det man har!

Ise


Kilder:

Guder, volver og sjamaner. Kjellrun Fosmark og Åse Moe, C. Huitfeldt Forlag, 1998

Hekser og troll – vardøger, varsler, fabeldyr og spøkelser. Åse Moe og Kjelrun Fosmark, Gyldendal norsk forlag, 1993

A Dictionary of Omens and Superstitions. Philippa Waring, Souvenir Press, 1979

Norsk numismatisk bibliografi. Svein H. Gullbekk, Universitetets myntkabinett, 1998

Kjærlighetsmagi. Ørnulf Hodne. J.W. Cappelens forlag, 1994

Norsk folketro. Ørnulf Hodne, J.W. Cappelens forlag, 1999

Truer om dyr. Knut Hermundstad. Aschehoug, 1985

Planter og tradisjon. Ove Arbo Høeg. Universitetsforlaget, 1975.

Boken om tusen og en natt, bind 4. Norsk utgave ved Waldemar Brøgger. Forum forlag, 1985.

Opprinnelig skrevet for Nemi 4, 2014 

 

 

 

Advertisements

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: