Iselinsmuget

Iselin Røsjø Evensens generelle kroting.

Hvordan ser verden ut?

leave a comment »

Kartenes historie er lang, og man antar at mennesket tidlig begynte å utvikle enkle kart for å vise hverandre hvor ting befant seg i nærområdet. Ettersom menneskene begynte å vandre, utviklet kartene seg med dem – større områder måtte kartlegges for å vise vei for de som skulle komme etter, eller de som skulle hjem igjen. Verden ble større, og kartene likeså. Det finnes svært mange godt bevarte, gamle kart – særlig sjøkart – og det er artig å se hvordan folk har forestilt seg verden, ofte med sitt eget hjemsted, eller et religiøst, hellig område, som sentrum. Det er også fascinerende å se kart tegnet før et visst område overhodet er oppdaget. De gamle kartene viser vei, men de viser også mye om samtidenes kunnskap, verdensanskuelse og forestillinger.

«Vidunderlige og selsomme dyr, slik de forekommer i midnattslandene til lands og til havs.» Fra Sebastian Münsters «Cosmographia», 1545.

«Vidunderlige og selsomme dyr, slik de forekommer i midnattslandene til lands og til havs.» Fra Sebastian Münsters «Cosmographia», 1545. Sebastian Münster (1488–1552) var en tysk karttegner og kosmograf, og hans verk «Cosmographia» var den første tyske verdensoversikten. Verket hans kom ut i hele 24 opplag.

 

Ren fantasi

Litteraturen er full av fantastiske kart over fiktive riker. De fleste som har et forhold til fantasy, kjenner kartene over Tolkiens fantasiverdener, og mange barnebøker har et enkelt kart for å vise hvor hendelsene finner sted. Da Siri Pettersen nylig lanserte sin bok «Odinsbarn», ble hun spurt om hun faktisk var sikker på at det var en fantasybok hun hadde skrevet (ettersom den mangler både drager, alver, magiske sverd og mange andre klassiske fantasyingredienser). Da svarte hun: «Ja, det er jeg sikker på – den har jo kart på åpningssiden!»

Siri Pettersens kart i «Odinsbarn».

Siri Pettersens kart i «Odinsbarn».

bellmans_map

Fra «The hunting of the Snark»

Et av de morsomste fiktive kartene i litteraturen, er Lewis Carrolls kart over havet i «The Hunting of the Snark (An Agony in 8 fits)». Diktet handler om en umulig sjøreise, der sjømennene er på jakt etter et fantastisk sjøuhyre; The Snark. En av hovedpersonene, The Bellman, er i besittelse av et utmerket sjøkart, som skal bistå dem i reisen over havet. Kartet er i beste absurde Carroll-stil: Det er tomt! Mannskapet er veldig fornøyd med det tomme kartet, fordi det gjør alt så mye enklere:

«Other maps are such shapes, with their islands and capes!

But we’ve got our brave Captain to thank:»

(So the crew would protest) «that he’s bought us the best—

A perfect and absolute blank!»

 

Carta Marina

Carta marina regnes for å være det første, noenlunde presise kartet over Norden. Det er 1,70 høyt og 1,25 m bredt, og ble tegnet av den svenske naturforskeren Olaus Magnus. Han brukte tolv år på kartet, som var ferdig i 1539. Som i mange eldre kart er det tegnet inn uhyrer, som skal advare sjøfarende folk mot det ukjente. Karttegnerne brukte all informasjon de hadde tilgjengelig, både geografi og myter. Hadde noen, det være seg Homér eller Marco Polo, skrevet om en underlig fremmed stamme, et skrekkelig sjøuhyre eller en drage de skulle ha møtt på sine reiser, var det best å få dem med på kartet.

carta_marina

Trykk på kartet for å se på alle de fantastiske detaljene!

Verdenskartene fra middelalderen, mappa mundi, er fantastiske illustrasjoner på hvordan verden så ut for den tidens mennesker, gjerne med Jerusalem plassert i midten. Noen av dem kan være forbausende presise (ut ifra hvilken informasjon man hadde tilgjengelig), andre vitner mer om tidens verdensanskuelse enn korrekt data. På mappa mundi som henger i Hereford-katedralen i England, er Norge faktisk med – representert av en liten kar i topplue på ski! (Han kan inspiseres nærmere HER.)

Hviskelek og rumpebåt

I eldre tider ble kartene ofte kopiert om og om igjen, omtrent som hviskeleken, ettersom de færreste reiste. Man fikk stole på dem som hadde gjort jobben før. Se for eksempel likheten mellom noen av uhyrene på Sebastian Münsters kart «Cosmographi» og uhyrene på Carta Marina! På mange kart er det tydelig at opphavsmannen aldri har vært i nærheten av områdene han kartlegger. Det er tegnet inn de underligste dyr og enda underligere menneskestammer. Noen ganger bærer figurene snev av likhet med virkelige dyr og mennesker, men som regel er de rene fantasifostre. Det har for eksempel aldri eksistert mennesker uten hode med ansiktet på brystet …

munster

Mange gamle kart er morsomme i dag fordi de viser områder som aldri fantes eller mangler områder som definitivt var der. Noen viser verdens ende, noen viser verdens indre, mens atter andre viser ren ønsketenkning. Man kan bare tenke seg til hvor mange falske skattekart som har vært tegnet gjennom årenes løp – ganske sikkert flere enn de ekte!

Men så har vi også kartene som var humoristisk ment i utgangspunktet. Det finnes mange eksempler på vittige kart som ikke er ment som verktøy, men som rene vitsetegninger. Dette engelske kartet av James Gillray fra 1793 er et godt eksempel i så måte. Engelskmennene levde i stadig frykt for en fransk invasjon, og dette kartet viser England tegnet som kong George III (John Bull = England) som bombarderer franskmennene med rumpebåter. Sjøkartet er kanskje ikke helt presist, men morsomt er det!

rumpebaat

Norsk kartozoologisk forening har også en humoristisk tilnærming til kart. På foreningens nettside står det: Foreningens formål er å arbeide for å kartlegge det skjulte og todimensjonale dyreliv i våre nære omgivelser.

kartzoologi2

Bilde fra http://www.kartozoologi.no, og viser at Nasse Nøff er skjult på Oslos østkant!

Foreningen består av Tor Åge Bringsværd, Roger Pihl og Eilert Sundt, og finner frem til skjulte dyr i kart over Oslo. Man kan melde seg inn i foreningen dersom man betaler 20,50 i medlemskontingent og:

«Den som vil søke opptak i Kartozoologiens venner må vedlegge søknaden et eksempel på dyr eller fugl eller fisk – levende, såvel som utdødde – virkelige, såvel som fantastiske – som søkeren, på egen hånd, har oppdaget på et kartblad over en by eller et bymessig område, og selv har tegnet inn på nevnte kartblad, på en slik måte som beskrives nedenfor:

1. Dyret skal tre frem – fullt synlig for enhver – ved å tegne opp

2. Dyret skal henge sammen.

3. Dyret skal fremvises i tre faser:

a) Som ikke tilstedeværende (dvs et uberørt kart),

b) Som tydelig inntegnet og

c) Som utklipp.»

Er du interessert i gamle norske kart? 

Da kan du ta en kikk her:  www.statkart.no/Kart/Historiske-kart

Er du interessert i alle slags rare kart? 

Her er en fantastisk blogg med alle mulige slags snåle kart – og gjerne med historien rundt dem! http://bigthink.com/blogs/strange-maps

Har du skjulte dyr på kartet ditt? 

Meld deg inn i Kartozoologiens venner: www.kartozoologi.no/Norsk/venner.html

Ise

 

 

Opprinnelig skrevet for Nemi, 2013

 

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: