Iselinsmuget

Iselin Røsjø Evensens generelle kroting.

Skjønnhet og dårskap

leave a comment »

Dette er en utvidet versjon av artikkelen som opprinnelig ble skrevet for Nemi.

Utsnitt fra «Triptych of Earthly Vanity and Divine Salvation», Hans Memling, ca 1485. Musée des Beaux-Arts de Strasbourg

Utsnitt fra «Triptych of Earthly Vanity and Divine Salvation», Hans Memling, ca 1485. Musée des Beaux-Arts de Strasbourg

«Skjønnhet uten vett er som gull i grisetrynet,» lyder et gammelt ordtak. Og det er knapt noe som gjør mennesket så latterlig som forfengelighet. Vi kliner oss inn med produkter som skal gi oss evig ungdom, og presser oss inn i klær som ikke kan kle selv den smukkeste. Vi innbiller oss i vår uendelige selvopptatthet at alle andre gransker oss med samme blikk som vi selv gjør, og glemmer at de fleste har nok med å bekymre seg for sitt eget speilbilde.

Arsenikk og gamle kniplinger

Sminke er ikke noen ny oppfinnelse, og man antar at folk har pyntet på utseendet sitt i alle år. Noen trender har vært mer bisarre enn andre, og noen har vært mer dødelige enn andre.

Elizabeth 1.

Elizabeth 1.

Elizabeth 1 av England (1533–1603) var berømt for sin melkehvite teint og strålende røde hår. Hun ble et forbilde for skjønnhet i sin egen tid, og velstående kvinner over hele Europa etterstrebet å ligne henne. De ble kanskje vakre en stund – før ansiktet begynte å smelte. Den bleke huden oppnådde hun nemlig med en krem som bl.a. inneholdt bly. Giftstoffet tæret på huden og til slutt ble hun fullstendig vansiret. I stedet for å slutte med kremen, smurte hun tvert i mot på mer krem for å skjule skavankene. Til slutt så hun så ille ut at hun nedla forbud mot alle speil i slottet.

Den engelske dronningen var derimot ikke den første til å smøre seg inn med bly. Dette er en gammel og velprøvd remedie for å få blek og gjennomskinnelig hud, som vi til og med finner i det gamle Egypt. For oss virker det ubegripelig at en slik trend kan holde seg i årtusener når den faktisk vansirer folk, men de må ha syntes at det var verdt det. Helt opp til vår egen tid har blek hud vært ettertraktet. Den signaliserte at man var rik nok til å slippe utendørsarbeid, og bare kunne sitte inne og pleie latskapen. Blysminke var en favoritt, men det fantes også andre løsninger for å oppnå dette likbleke utseendet. Arsenikk, for eksempel. Hvis man inntok litt arsenikk hver dag, fikk man en blek og gjennomskinnelig hud. Dessverre endte denne make over-en gjerne med døden, men så ble man forhåpentlig et vakkert lik. Var det dårlig med tilgang på giftstoffer, kunne man alltids la seg årelate. Man blir som kjent ganske blek av å miste noen liter blod.

I vår tid bruker vi kanskje verken bly eller arsenikk i kremene våre, og selv om man visse steder i Nord-Afrika bruker kamelurin til å stelle håret, liker vi å tro at våre skjønnhetsprodukter aldri har vært noe annet sted enn i porselenskrukken med gullkork. Selvfølgelig vet vi at de inneholder en masse e-stoffer og kjemikalier vi ikke vet stort om, men det plager oss mindre enn de gamle japanerne som sverget til ansiktsmaske av fugleskitt. Nå er det faktisk mange andre ting i sminken din enn «rene» kjemikalier. Kosmetikken er kanskje ikke så farlig lenger, men den kan nok fortsatt forbause deg. Det kan hende du pynter deg med ting du ikke aner noe om!

kamel

(fortsetter på side 2)

Sider: 1 2 3 4 5

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: