Iselinsmuget

Iselin Røsjø Evensens generelle kroting.

Dyr på tiltalebenken

leave a comment »

Opprinnelig skrevet for Nemi.

Hvis du vil holde nærområdet fritt for skadedyr, er det viktig å holde en viss orden utenfor huset. Setter du ut mat til pinnsvin og løskatter, er det i virkeligheten en stor rottebestand du holder liv i. Hvis du ikke raker i hagen, men lar gress og blader ligge i hauger, bygger du faktisk en rugekasse for mordersneglene. Og hvis du har åpen kompost, har du laget stående buffet for de fleste skadedyrene i den lokale fauna. Rådene er mange hvis skadedyrene først har etablert seg innenfor intimsfæren din. Du kan forsøke gift, du kan salte sneglene, dusje lusene med grønnsåpe, anskaffe deg sultne katter …

Og dersom disse og alle andre metoder feiler, kan du alltids saksøke skadedyrene!

Franske frekkaser for retten

Hameln hadde sin rottefanger, men det var ikke alle byer som hadde slike driftige karer tilgjengelig. I 1478 var det en rekke bønder i byen Autun i Frankrike som klaget sin nød til kardinalbiskop Jean Rohin. En horde med forslukne snegler spiste opp avlingene deres, og ingen botemidler hjalp. Biskopen ble opprørt over at sneglene var så frekke at de våget å angripe hans bispedømme, og ga folket beskjed om at de skulle demonstrere offentlig mot sneglene i tre dager. Prestene anmodet flere ganger sneglene om å forlate Autun, og hvis de våget å ignorere advarselen, ville kardinalbiskopen bannlyse dem. Sneglene må ha tatt trusselen på alvor, for snart var de forsvunnet fra området!

Der Rattenfänger von Hameln.Dette var imidlertid ikke siste gang Autun skulle invaderes av frekkaser fra dyreriket. Noen år senere var det en mengde jordrotter som forsynte seg av byggåkrene, og nok en gang oppsøkte bøndene kardinalbiskopen for hellig bistand. Denne gangen var det ikke nok med bønn og opptog. De glupske gnagerne nektet å føye seg og ble stilt for kirkerett i Autun. En ung advokat, Barhélemy Chassenée, ble hyret inn som jordrotteforsvarer, og det var ingen enkel sak han stod overfor. De geistelige var i harnisk over gnagernes slette moral og oppsetsighet mot kirken. 

Chassenée var en snedig kar, og da han ble spurt om hvorfor de tiltalte ikke selv møtte i retten, påpekte han at rottene bodde spredt utover hele bispedømmet, og én enkelt stevning kunne ikke få alle forbryterne til katedralen. Dessuten fantes det presedens for at folk som var blitt stevnet for retten, men unnlot å møte på korrekt vis, ikke kunne dømmes i sitt fravær. Prestene måtte medgi at dette var korrekt og hevet retten. Alle prestene i bispedømmet fikk deretter beskjed om å lese opp stevningen for «sine» jordrotter, men i neste rettsak satt Chassenée atter alene på benken. Forklaringen denne gangen var at det var umulig for rottene å komme seg trygt til katedralen så lenge kattene lå på lur bak hver busk. Han viste til tidligere saker, der en person som var stevnet, men ikke kunne komme seg til retten uten fare for liv og helse, ikke kunne bli straffet i sitt fravær. Denne gangen ble saken henlagt og rottene gikk fri.

(fortsetter på side 2)

Sider: 1 2 3

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: