Iselinsmuget

Iselin Røsjø Evensens generelle kroting.

Jeg bare setter meg her og bærter litt

leave a comment »

Da er vi i India, frøken Linnea og jeg. I skrivende stund sitter vi på rommet mens det regner og hører på dyrelivet der ute. Og her inne. Vi har et par gekkoer på rommet som klikker og bjeffer på hverandre, helst om natten, men også når vi prater. Jeg tror de er kverulante og prøver å krangle på alt vi sier, det lyder iallfall sånn. Utenfor er det fuglene som herjer, én høres som en litt dårlig eurodancemobilringelyd, en annen klukker. Men de mest høylydte er som vanlig kråkene, hooliganene som kauker til hverandre fra trærne og samles i truende pøbelgjenger. En indisk myte forteller at kråka bærer Saturn over himmelen. Det burde vært Uranus. Unnskyld, det er lov med ordspill når det ikke er på mitt eget språk. Kaleish Beach Resort er stort og vakkert, og vi behandles som prinsesser, og kanskje det er derfor jeg plages så av de planketynne, plankeharde madrassene. Jeg tror jeg kjente en ert i natt.

20130814-121215.jpgVi ankom Chennai flyplass etter en lang og rolig tur med Quatar airlines fra Oslo. Det er lite å utsette på QA, men jeg noterte meg at det ikke er lov å si det engelske F-ordet i filmene de viser. Det ble en del tause pauser i «The Place Beyond the Pines». Shit er forøvrig lov å si. Maten var dessuten helt ok, selv om den kanskje ikke var snobbete, slik QA selv hevder.

Midt i natten steg vi ut i den hete India-natten. Klokken var tre på natten, men luften var som en lummer mur da vi kom ut, etter at mor hadde rotet bort tollappen sin, men ble føyset gjennom tollen til slutt uansett. Vi spradet frem og tilbake på jakt etter sjåføren vår, og fant ham til slutt – en vennlig ung mann med ganske fin bil, hvilket vi var takknemlige for siden bilturen fra Chennai til hotellet utenfor Pondicherry tar en tre timers tid.

Gjennom tussmørket suste vi i taushet til Frøkna sovnet. Jeg sovner ikke lett på transportmidler, og ble sittende og glo ut i natten. Det hendte jeg skimtet en hund, ei ku eller et menneske langs veien (og veiene er gode her, ikke som i nord-India, sier frøkna), men stort sett var det bare mørkt mellom byene.

Like før vi kom til Pondicherry, eller Puducherry, begynte det å lysne, og veiene fyltes opp av tuk-tuker, lastebiler så tunge av poteter eller tømmer (gjerne med mennesker på toppen av den noe ustø lasten) at de subbet i veien, motorsykler, hunder og mennesker. Overalt i lysningen dukket det opp folk på vei et sted, med sykler lastet med kjeler eller full last på hodet og små barn i uniform.

image Pondicherry er en gammel fransk koloni, og på resortet vi bor på, er det nesten bare indiske og franske gjester. Vi får timene til å gå ved å prøve å gjette hvilken franskmann som er gift med hvem og hvilke barn som tilhører hvem, og har han ene kanskje to familier som han veksler mellom? Det er viktig å finne noe å sysselsette seg med utenom bading, for som resorter flest er det stille og rolig her. Svært vakkert, med hibuskus og palmer, digre rhododendron og oleander, store sommerfugler og vakre kolibrier, digert svømmebasseng og havet rett nedenfor – men det skjer jo ikke stort. Bøkene er fort lest, og maten raskt fortært. Det er grenser for hvor mange ganger man kan spille Iddiot. Da må man begynne å spinne lumre historier om andre gjester. Eller man kan gå og få seg litt massasje.

I forgårs bestilte vi oss en massasje begge to, men da vi kom ned, viste det seg – til Frøknas store forferdelse – at massørene var en mann og en dame, og det virket avtalt på forhånd at frøkna var mannens klient. Et blikk på Frøknas ansikt var nok til å forstå at DET kom ikke til å bli noe av. Enten fikk mor ofre seg, eller så ble massasjen avlyst. Jaja, tenkte mor, det går vel greit. Det var før hun forstod at det var av med alle klærne med en liten serviett foran underetasjen. Og før «and now The front». Jaggu. Neste gang … Nei, det blir ingen neste gang. Den stakkars massøren er det ingenting å utsette på, han kunne ikke ha vært proffere, men noen er rett og slett for sjenerte til å ha videre utbytte av å skli naken rundt i olje under fremmed manns hender.

I går reiste vi inn til Pondycherry og handlet frik-er-livet-klær og spiste godsaker på Baker Street, som er en fransk café oppkalt etter Sherlock Holmes’ gateadresse og med Holmes’ i logoen, men uten videre referanser. Utmerket bakverk var det iallfall.

Pondycherry er en rolig, liten by, som virker trygg – hvilket er beroligende, siden frøkna skal studere her i tre måneder. Alle later til å anta at det er hun som er sjefen og henvender seg konsekvent til henne. «De går vel ut fra at jeg er støttekontakten din,» sier hun tørt.

På vei hjem måtte tuktuksjåføren fylle bensin, og mens han var ute, smatt en av de som bemannet den enslige pumpen seg inn på sjåførens plass. Han hadde åpenbart tenkt å konversere sjefsfrøkna, men uten ord er ikke det så lett. Så da studerte han henne inngående, smilte litt, bærtet litt på tuktuk-tuta, studerte henne litt til, bærtet, smilte, sukket litt, bærtet, kikket litt opp i himmelen, tok opp mobilen for å vise at han hadde mobil og skrudde på et eller annet for å underholde sjefen, bærtet litt – og så kom sjåføren tilbake og husjet ham vekk. «Faen, jeg kunne jo ha kommet på noe annet enn å sitte å bærte på den teite tuta,» tenkte han sikkert. «Hun tror sikkert jeg er helt dust. Burde ha slått på mobilen først.»

Det lyner og tordner som Dommedag hver natt, og vi tenker litt på den tsunamien de hadde her i 2011 og som det franske og tamilske kvarteret i byen visst bærer preg av ennå. Men alle oppfører seg som om dette er normalt, så da får jeg la dødsangsten bero til jeg ser at de som bor her begynner å engste seg.

Ise

P.S. Vi er knapt tilgjengelige på telefon, og nettet går ned hver gang du trekker pusten = langt mellom blogpostene.

Written by iselinsmuget

14/08/2013 kl. 08:43

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: