Iselinsmuget

Iselin Røsjø Evensens generelle kroting.

Julekvad med pisk

leave a comment »

Kalendersmuget 2012, luke 4:

Neste gang du leier småbarna rundt juletreet mens du synger «Jeg synger julekvad«, kan du tenke på at denne julesangen i sin tid ble skrevet av en av kristenhistoriens største selvpiskere. Bokstavelig talt.

«Jeg synger julekvad» er nemlig ikke så norsk som den lyder. Det er et oversettelse av Landstad etter Martin Luthers tysk, men originalen ble skrevet av Den salige Henrik Seuse (Suso eller Amandus, som han skrev under) på latin på 1300-tallet. (I alle fall tilskrives utgangspunktet Seuse, mens Luther skrev den om.)

Selvplageren Heinrich

Selvplageren Heinrich

Seuse, født 1295, var en svært populær teolog og mystiker i sin samtid og nærmeste ettertid, og skriftene hans ble avskrevet så hyppig at de fleste tyske håndskriftsamlinger har en kopi av hans «Büchlein der ewigen Weisheit» (En liten bok om den evige vishet).

Frem til fylte førti gjorde han livet så skrekkelig som mulig for seg selv – for å komme nærmere Jesus. Han viklet kroppen inn i tunge kjettinger, pisket seg til blods og hadde salt og eddik i sårene, i skjorta hadde han sydd inn hundreogfemti spiker og han tok på seg hansker med messingstifter før han la seg, slik at han skulle være sikker på å rive seg til blods selv i søvne.

På ryggen bar han et trekors gjennomboret av spikre, slik at han kunne slå spikerspissene inn i ryggen hvis han kom i vanvare for å tenke på noe han ikke skulle tenke på. Mat og drikke ble inntatt i minimale mengder. Det mest ekstreme var kanskje likevel at han brennmerket seg selv med glødende jern over hjertet. Der stod det for alltid IHS (Iesus Hominum Salvator) – Jesus, menneskenes frelser.

Etter fylte førti dempet han selvpiningen for å kunne leve litt lenger – hvordan skulle han ellers kunne fortsette å forkynne Jesu ord for de ulykkelige? Han ble en populær predikant, spesielt hos kvinner – hvilket også medførte at han ble beskyldt for både den ene og den andre utukten.

Evig visdom

Evig visdom

Dette anså han for å være prøvelser fra Gud, han holdt ut og ble stadig lukket inn i kritthuset igjen. Han levde til han var 70, og døde i 1366 i Ulm. I 1613 ble liket avdekket under byggearbeider, og sannelig var det ikke i utmerket stand! Deretter ble Seuse saliggjort av pave Gregor XVI og fikk sin minnedag 23. januar.

Denne pinslenes mester og tukter av kjødet er altså opphavet til «Jeg synger julekvad» som etter reformasjonen ble oversatt fra latin til tysk og deretter havnet i Landstads hender. Melodien er tradisjonell, og ikke den samme som ble brukt i Tyskland.

Ise

  Jeg_synger_julekvad

Jeg synger julekvad, jeg er så glad, så glad!
Min hjertens Jesus hviler i stall og krybbe trang,
som solen klare smiler han på sin moders fang.
Han er Frelser min, han er Frelser min.

Å Jesus, du barnlill, deg lenges jeg så til!
Kom, trøst meg allesinne, tred inn om her er smått.
La meg deg se og finne. Å, da har jeg det godt!
Drag meg etter deg! Drag meg etter deg!

Hvor er Gud Fader mild: Sin Sønn han sende vil!
Vi alle var fordervet i vår ulydighet,
men han har oss ervervet all himlens fryd og fred.
Eia, var vi der! Eia, var vi der!

Hvor er vel glede slik som høyt i himmerik
hvor alle engler kveder en ny og liflig sang,
og frem for tronen treder, til Guds basuners klang!
Eia, var vi der! Eia, var vi der!

 

Kilder:

Den katolske kirke

SNL

http://www.heinrich-seuse.de/Heinrich-Seuse/

 

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: