Iselinsmuget

Iselin Røsjø Evensens generelle kroting.

By og banjoland – hand i hand?

leave a comment »

Jeg blir stadig forbløffet over byfolks fordommer når det gjelder bygdefolk og vice versa. Byfolk mener alltid å kunne spotte bønder i byen, og bygdefolk mener å ha god nese for bysoss på landsbysafari. For en som har et visst erfaringsgrunnslag fra begge typer økosystem, er ikke forskjellene så store. Iallfall er de mindre enn de var. I hine hårde dager kunne det være relativt farlig for en bygutt å begi seg over i bygdeguttens langstrakte revir. Det endte ikke sjelden med grov legemsbeskadigelse. I dag er det nesten trygt å reiste utenfor bygrensa. Tror jeg.

I riktig gamle dager (les: tidlig 80-tall) ble bygutten i beste fall kjeppjagd hvis han prøvde å avlegge bygda et besøk. Antakelsen var at han kun kom for å rappe de få damene som fortsatt var i omløp. I verste fall ble han svinebanket og radbrukket – for så å bli kjeppjagd ut av bygda.

Moderne banjospillere

Men verden går fremover. I dag føles det ikke som du trår rett inn i Banjolands dype sumper når du tar deg en tur ut av byen. Du hører ikke brølet av fossen i det fjerne og ingen ber deg om å hyle som en gris. (Kun i unntakstilfeller.) Hvis du er bygutt og evner å by på deg selv (les: gjøre en masse aparte ting som bygutter ikke har hørt om) og være skikkelig jovial (les: drikke udrikkelige drikker som alle nekter å røpe innholdet i), skal du se at besøket går riktig fint. Mistanken om at bygutten kun kommer for å rappe damer, later til å være nesten borte.

I 2012 går by og land nesten hand i hand. I 1986 derimot, kunne bygutten risikere å få understellet dynket i parafin, kun fordi han var mistenkt for å prøve å rappe damer, enda han prøvde å forklare at han bare var på korpsstevne i bygda. (Selv ikke korpsdamene som ingen egentlig ville ha selv, kunne man avse. Det dreide seg tross alt om prinsippet.)

Nå til dags kan bygutten og understellet hans ferdes trygt utenfor bygrensa. Og i dag går det mye raskere for bygdegutten å komme seg til å en by – der det er flere damer – og verden later virkelig til å bli mindre.

Bygutten kan nå ferdes trygt i utkantstrøka. Dersom han ikke reiser altfor langt ut i distriktene, da. Og dersom han faktisk ikke er ute etter å rappe damer.

Ise – fra bøgda

Opprinnelige skrevet for Rocky 4, 2012

Written by iselinsmuget

22/08/2012 kl. 13:29

Publisert i Hverdagslivet

Tagged with , , , ,

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: