Iselinsmuget

Iselin Røsjø Evensens generelle kroting.

Uhyrer og sekkepipeleven

leave a comment »

Loch Ness

Den eldste sjøormhistorien fra Loch Ness, har St. Columba i hovedrollen. (Selv om det faktisk sies i historien, nedskrevet av Adomnán, at hendelsen fant sted i elva Ness, ikke Loch (innsjøen) Ness.)

I år 565 skal følgende ha funnet sted:

«Ved en annen anledning, da den salige mannen holdt hus noen dager i Piktenes provins, var han nødt til å krysse elva Nesa, og da han kom til elvebredden, så han noen fra landsbyen som gravla en ulykksalig mann. De som la ham i jorda, forklarte at han hadde svømt i elva et stakket stund før han ble grepet og stygt bitt av et uhyre som holdt til i vannet. Folk som kom ham til unnsetning i båt, maktet å huke tak i legemet hans med en krok, men for sent.

Da den salige mannen fikk dette å høre, mistet han slett ikke motet, men ba derimot om at en av en følgesvennene hans skulle svømme over elva og ro tilbake båten som lå fortøyd ved bredden på den andre siden.

Intet uhyre ...

Da Lugne Mocumin hørte den store mannens bønn, adlød han på øyeblikket, tok av seg alle klærne, bortsett fra skjorta, og kastet seg i vannet.

Men uhyret, som var langt fra tilfreds, ble egget av synet av nok et offer. Det lå på bunnen av elva, og da det følte vannet bølge etter mannen, svømte det straks ut, ga fra seg en grusomt brøl og satte etter mannen, som nå var midt i elva, med munnen på vidt gap.

Da den salige mannen så dette, hevet han sin hellige hånd mens alle andre, brødre som fremmede, var lammet av skrekk, og påkalte Guds navn ved å gjøre korsets tegn i lufta, og fikk herredømme over det skrekkelige uhyret med ordene: «Du skal ikke ferdes videre, ei heller røre mannen, men straks trekke deg tilbake.» Da uhyret hørte helgenens røst, ble det rammet av redsel og rømte så raskt som var det trukket vekk ved hjelp av rep, selv om det var kommet så nær Lugne der han svømte, at det ikke var mer enn et spydskafts lengde mellom mann og beist.

Da så brødrene at uhyret var borte, og at deres venn Lugne vendte tilbake i båten like hel, og de ble fyllt av ærefrykt og så Guds storhet i den salige mannen. Og selv de barbariske hedningene som var til stede, måtte anerkjenne dette store mirakelet, som de hadde sett med egne øyne, som et tegn på de kristnes store Gud.»

Dette var altså lenge før Nessie ble sjøormen vi kjenner i dag. Dette fryktelige beistet, minner lite om den vennlige Nessie som Loch Ness reklamerer med i dag. Så gikk det også mange hundre år mellom denne beskrivelsen og den beskrivelsen som ga opphavet til dagens versjon. Det var nemlig en øyevitneskildring fra 1933 som gjorde at ettertiden har sett for seg Nessie som en stor, men godmodig, dinosauraktig sjøorm.

Vi har i dag stirret etter sjøormen, men dessverre så vi ikke snurten av noe uhyre, hverken ormeaktig eller dinosauraktig. Vi så derimot den imponerende Loch Ness, som inneholder mer vann enn alle ferskvann i England og Wales til sammen. Innsjøen er svært, svært dyp, og i følge vitenskapsmennene inneholder den altfor lite liv til å sørge for at et digert uhyre ville ha nok å spise. Så da så. Med eller uten orm, Loch Ness er diger og vakker! Selv om Linnea sier at den ikke kan måle seg med Lake Superior. Det kan jeg ikke si noe på, for den har jeg ikke sett. (Men etter at jeg hadde lest bøkene til Vidar Sundstøl, skjønte jeg at jeg bare må komme meg dit også. Flotte bøker som bringer Lake Superior svært nært innpå!)

Urqhuart Castle

Vi har også vært innom ruinene av Urqhuart Castle, som ruver over Loch Ness. Vi hadde selskap av i overkant mange andre turister, og sekkepipelevenet kunne vi klart oss uten, men utsikten var upåklagelig.

Ellers er vi blitt så matleie at vi faktisk spiste Mac & Cheese til middag … Det kan altså bli for mye spising på ferie. Kanskje vi bare er litt slitne, hvilket jeg synes er helt legitimt etter vår ganske strabasiøse ferd. Det er til og med flere ting vi har valgt bort underveis, selv om reiseruta kanskje ikke ser slik ut. Vi hadde for eksempel tenkt oss innom Sleddall Hall, som er hytta til Uncle Monty i den fantatiske filmen «Withnail and I». Det stod også på planen å komme seg innom Slains Castle, der Bram Stoker fikk inspirasjonen til Dracula, til Glamis Castle, der Shakespeare la mordet på Macbeth, til J. M. Barries fødehjem (han som skrev Peter Pan), til Wordsworths fødehjem … og til en rekke andre steder berørt av store forfattere og kunstneres hjem. Men noen ofre måtte til, så får vi heller reise tilbake.

 

Sekkepipeleven

Og når vi kommer tilbake, skal vi ha et langt bedre soundtrack. Jeg innrømmer at jeg hadde gjort en riktig slett jobb med å velge musikk til denne reisen. Vi hadde bare to kriteria: Skal være musikk fra Irland eller UK, og vi skal like det. La meg si det slik: Det første kriteriumet ble oppfylt. Ellers har høydepunktene vært få blant de tretten timene med brent musikk, og jeg er blitt selvrefset og datterrefset. Neste gang!

I morgen lokker Edinburgh!

Ise

 

Written by iselinsmuget

12/07/2012 kl. 00:28

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: