Iselinsmuget

Iselin Røsjø Evensens generelle kroting.

Sauer og kuser

with 2 comments

I vår familie er det kotyme å utbryte med stor begeistring når man ser sauer: «Å, se! Sausne!» Og tilsvarende når man ser kuer: «Å, se! Kusne!

Antakelig er det min mor som er ansvarlig for dette noe alternative vokabularet. Det er gjerne hun som er opphavet til våre corny vendinger. Hvilket beviser at min mor aldri har kjørt bil gjennom Storbritannia. Vi er blitt slitne av å utbryte «Å, se! Sausne!» rundt hver sving, og nå som vi har kjørt gjennom England, Wales og nå befinner oss i Skottland, har vi sett så mange at vi stort sett tyr til saueutbrudd bare hvis vi har småkranglet i bilen. Omtrent som når man prøver å gjenvenne ekvilibrium ved å snakke om været eller «Er det noen som vil ha litt frukt??»

Kuer er det derimot ikke like mange av, så der er det fremdeles daglige utbrudd. Helt til følgende samtale forløp:

«Å, se, mamma! Sausne!»

«Ja, masse sausne!»

«Og kusene!»

— «Hva sa du?»

«Og kusene!»

«Eh, nei, det kan du ikke si.»

«Hvorfor ikke det?»

«Nei … for det betyr noe annet.»

«Hva da?»

«–»

Nå holder vi oss til sausne.

Liten Harry

Vi har vært et par dager i Durham by, en pen og trivelig studentby der hotellet vasket klærne våre for fem pund. Slik kan man venne seg til. Det er derimot vanskeligere å venne seg til visse nordengelske damers forestillinger om mote. Tights opp i rumpa med litt undertøy og rød skinnjakke? Eller leopardights i ti centimeter hæler med litt undertøy og zebrajakke? Og hår som ville gjøre enhver østeuropeer til skamme?

Durham har det tredje eldste universitet i England etter Oxford og Cambridge. Det er en by med lange og sterke røtter, og katedralen er et praktfullt middelalderbygg. Det var hit munkene fra Lindisfarne til slutt endte opp, etter å ha blitt kjeppjagd av våre forfedre vikingene flere ganger. De hadde med seg levningene av St. Cuthbert, som skal befinne seg i katedralen fremdeles.

Søylegangene utenfor katedralen er blitt brukt i Harry Potter-filmene, slik som Alwick Castle, som vi besøkte senere.

Durham slott, som ligger ved siden av, var dessverre stengt, men vi var så heldige å få slippe inn i biskop Cosins bibliotek, som vanligvis er stengt for offentligheten. Dette biblioteket inneholder blant annet Shakespeares første folio. Biblioteket er en strålende samling av post-middelalder bøker,- skrifter og dokumenter, og det var en sann fryd å gå fra bokskap til bokskap. Etterpå gikk vi i Palace Green Library-museum, der de viser skatter som tilhører Durmham University, blant annet en førsteutgave av Holbergs «Nils Klims reise til den underjordiske verden»!

Rojalisten Cosin tilbrakte mange år i eksil i Frankrike, adskilt fra sitt elskede England, familien og boksamligen under borgerkrigen, men bøkene overlevde – lykkeligvis for ettertiden.

Alnwick Castle

Tidligere nevnte Alnwick Castle med tilhørende Alnwick Gardens er fremdeles bebodd av The Earl of Northumberland og familien, Percy-ene. Slottet i seg selv er imponerende nok, men sin lange historie, men mest av alt er kanskje malerisamlingen som fremdeles henger i familiens »private quarters». Her henger det flere Titian-bilder, bl.a. «A Conversation» som Byron nevner i diktet «Beppo».

 

 

 

XI.

They've pretty faces yet, those same Venetians,

Black-eyes, arch'd brows, and sweet expressions still;

Such as of old were copied from the Grecians,

In ancient arts by moderns mimick'd ill;

And like so many Venuses of Titian's

( The best's at Florence – see it, if ye will ),

They look when leaning over the balcony,

Or stepp'd from out a picture by Giorgione,

 

XII.

Whose tints are truth and beauty at their best;

And when you to Manfrini's palace go,

That picture (howsoever fine the rest)

Is loveliest to my mind of all the show;

It may perhaps be also to your zest,

And that's the cause I rhyme upon it so:

'Tis but a portrait of his son, and wife,

And self; but such a woman! love in life !

 

Disse enorme salene av private rom er nettopp dette vi ikke har i Norge, og som nesten er umulig å ta inn uten å tenke film, fordi det er så fremmed. Det er kanskje nærmere for svensker og dansker, men iallfall jeg (som nordmann) kan ikke forestille meg hvordan det er å bo i dette som minner om en mellomting mellom et mausoleum og et museum. (Og apropos mausoleum – hva er det som får dem til å stoppe ut hundene sine??) Som museum betraktet er det fantastisk, men å bo her?

Tilbake til film – det er altså her mye av Harry Potter I og II er filmet, og man kjenner straks igjen borggården der de spiller rumpeldunk og stedet der de lander med bilen, og stien der de går med Gygrid … Dette er virkelig mekka for fansen! Så er det også veldig tilrettelagt for barn og skoleklasser. Jeg var kanskje enda mer begeistret over at Black Adder I også er delvis filmet her …

Vått

Alnwick Gardens er et praktfullt parkanlegg med allverdens fontener, som de lettkledde engelske barna plasker i og blir søkkvåte. Vi stod ved siden av og hutret og gapte og tenkte forferdet på at de skulle gå våte rundt resten av dagen og få lungebetennelse. Det er ikke vi som er tøffe vikinger …

 

 

 

 

 

Roselysthus

Rosene på toppen av trappene er verdt hele turen alene. Dessverre har regnet øst i ukevis og hamret i stykker mange av de større blomstene, men det er nok igjen til å fylle luften men en frisk roseduft som gjør alle franske såper til skamme.

Fra Durham reiste vi via Lindisfarne, og ble kanskje mest av alt fascinert av tidevannet. Kanskje begynner vi å bli matleie av slott og borger og middelalderhistorie? Og dessuten visste vi at vi hadde en lang kjøretur foran oss – fem timer mot Inverness.

Og her vi altså nå. jeg er utslitt av å kjøre i regnet. Øyemuskelaturen min er helt skutt og jeg har fått en permanent fokuseringsrynke mellom øynene. Men nå sitter vi i fine senger og jeg har spist haggis og drukket ale. (Jeg synes forresten at haggis var snasne greier – ingen ironi – men så er jeg også veldig glad i lungemos …)

Og i morgen skal vi, hvis været tillater det, ut på Loch Ness. Hvis været ikke tillatter det, får vi høre om vertskapet på guesthouset vil låne oss kattene sine – en gigantisk Maine Coon og en norsk skogskatt. Det er nok akkurat nå.

 

Ise

 

2 kommentar

Subscribe to comments with RSS.

  1. For en fantastisk tur! Helt grønn her jeg sitter.

    Haggis har fått et ufortjent rykte. Det er jo kjempegodt!

    sotengelen

    11/07/2012 at 08:05

    • Det er en storartet tur! Og ja, haggis var skikkelig snadder, synes jeg!

      iselinsmuget

      11/07/2012 at 09:18


Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: