Iselinsmuget

Iselin Røsjø Evensens generelle kroting.

Kråker er emo

leave a comment »

I forgårs morges forlot vi Shepton Mallet, som vi trodde bestod av en pub, en fish-og-chips-sjappe og en fabrikk vi ikke ante hva produserte. Denne siste dagen, da vi skulle dra men gjerne skulle ha gjort fått vasket klær først, siden vi luktet mistenkelig innestengt fis, innså vi at landsbyen lå den andre veien, og faktisk bestod av en del butikker også. Ja, så må vi tilbake til Somerset og se resten av denne landsbyen. En del andre steder også, for den saks skyld, siden vi stort sett bare har brukt Shepton Mallet som base for utfarter til andre steder.

Bath Abbey

En liten oppdatering på været? Det striregner fortsatt. Og er svinekaldt.

På vår ferd nordover mot Wales, hadde vi lagt inn en overnatting i the Cotswolds. Linnea ville gjerne se Bath, og da kunne det passe å stikke innom der og tilbringe natten i Bourton-on-the-Water, som vi fremdeles ikke er helt sikre på uttalen av.

«Billy Weaver had traveled down from London on the slow afternoon train, with a change at Reading on the way, and by the time he got to Bath, it was about nine o’clock in the evening, and the moon was coming up out of a clear starry sky over the houses opposite the station entrance. But the air was deadly cold and the wind was like a flat blade of ice on his cheeks.»

Slik begynner Roald Dahls fantastiske novelle «The Landlady». Har du ikke lest den? Så har du noe til gode.

Cotswolds er et relativt stort område, som innbefatter en rekke pittoreske («typisk engelske») landsbyer, og større byer som Bath. Det er utstrakt bruk av den varm, gul kalkstein i arkitekturen – en ganske mye mer innbydende stein enn grå granitt. De honninggule husene ser litt ut som myke kaker. Det er rosehager foran hvert minste hus, med roser så store som barnehodet. Og stokkroser som vokser meg over hodet.

Bath var både en glede og en skuffelse. En skuffelse fordi katedralen var stengt (seremoni for uteksaminerte studenter), og fordi vi da allerede var såpass furtne at vi heller ikke gadd å betale 12 pund hver for å se The Roman Baths. Hvilket definitivt stod på planen. Men da vi hadde furtet ferdig og vandret rundt i denne maleriske, gamle romerske byen i noen timer, var vi ikke lei oss for å ha mistet et katedralbesøk. Og vi kan komme tilbake og besøke badet.

 

Vi var en tur innom Jane Austen-senteret, et bittelite museum med butikk. Datteren er stor Austen-fan og var svært ivrig etter å komme seg inn dit. Fem minutter senere tok hun seg en lur i filmrommet. Det er slik det er å være på utmattende road trip. Man får ta seg en lur der man kan.

Kostymeprøving ...

Austen hadde fortjent et litt større senter med noe mer fokus på bøkene hennes og mindre på akkurat hva hun skrev om Bath, men det var et koselig lite sted med tea room i øverste etasje. Vi prøvde å sette oss der, men fikk sporenstreks beskjed om å vente. En hurpete engelsk dame uten hake ved nabobordet sa passelig høyt «The sign does say, 'Please wait to be seated'.» Og slike te-naboer kan man ikke ha, så vi gikk i stedet videre.

 

 

Tegneserietrapp

Hell og lykke for at vi gikk videre, for det var omtrent på dette tidspunktet vi fant den fantastiske bokhandelen Mr. B's Emporium. Det er lov å bli begeistret når man er på reise og kommer over en bokhandel som minner en om Tronsmo. Da vet man at man går lykkelig ut igjen. Denne bokhandelen hadde til alt overmål en tegneserietrapp! Riktignok ikke en trapp som Tronsmo sin, men iallfall en trapp tapetsert med Tintin. Det teller. (Selv om hyllen deres med tegneserieromaner var ganske ynkelig.)

En god stund senere gikk datteren ut med en fangst som kommer til å gi overvekt, og jeg var lykkelig med Jennifer Egans «Look at Me» i påsan (som jeg har sett etter hele turen. Damen i kassen sa: «Have you read her before?» og da jeg svarte ja, sa hun: «Mmmm, she's a clever one, isn't she?» Og det er akkurat det hun er. Egan er så fantastisk skarpt og bright og kvikk og smart – og en stor forteller. Jeg skulle ønske jeg kunne ta meg en liten safari i hjernen hennes en sommer, det er nok en risikisport, men helt sikkert verdt det.

Deretter fikk vi en solid kakebit på en Frogner-kafé som Linnea kalte den. Altså var den ganske rustikk, med mat fra Italia, Spania, Hellas og kortreist mat. Trebjelker og digre kaffe latte-kopper. Og solide browniestykker med valnøtt, mandel og hvit sjokolade på toppen. Fete og fine rullet vi igjen ut i Baths gater som skinte av regn.

Bath er full av små, fine butikker der mer shoppingglade damer enn undertegnede kan gå amok. Jeg tror jeg har minst en søster som kunne ha dratt kortet en kule varmt i denne byen.

Bourton-on-the-water

Men vi skulle videre til Bourton-on-the-Water, denne lille landsbyen vi ikke ante noe om, annet enn at vi skulle overnatte der. Klokken var ikke mer enn fem-seks da vi kom, og byen hadde vi sett på et kvarter (iallfall hvis vi ikke har tatt en Shepton Mallet igjen, og ikke skjønt at hele byen ligger den andre veien …) Det er et nydelig sted, men en grunn elv som renner tvers gjennom. Endene satt på steiner i elven, blåste seg opp og pusset seg og ventet på velgjørere. Mens kråkene satt et stykke bortenfor, ved den ene lave steinbrua der det stod en statue de kunne henge rundt, sære emofolk som kråkene er.

Brum

Det var ikke noe dårlig gjennomfartssted vi hadde valgt oss, og vi skjønte snart at disse landsbyene er populære. Vi hadde flaks som gikk tidlig til middag, for ellers hadde vi ikke fått bord … Jeg tenkte på hvordan det hadde vært om våre norske landsbyer var like godt besøkte av tilreisende. Til alt overmål hadde de et motormuseum (og nei, motormuseum er jeg faktisk ikke interessert i, tross en mengde underlige interesser). Linnea traff igjen en gammel venn der … Han er vel i Car Heaven.

 

Vårt guesthouse var iskaldt og rått, for her skal det ikke fyres uansett om det har vært grisekaldt i ukevis, er det sommer så er det sommer, og disse gardinene var visstnok bare til pynt. Da hadde jeg kanskje valgt et annet stoff, men jeg unnlot å kommentere det.

Og wi-fi-en var riktignok gratis, men så virket den heller ikke.

Ise

 

Written by iselinsmuget

04/07/2012 kl. 22:33

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: