Iselinsmuget

Iselin Røsjø Evensens generelle kroting.

leave a comment »

Kalendersmuget, 2011, luke 11:

Wergeland var kanskje ikke så stø på skjønnskrift (se hans karakter i kalligrafi her), og jeg har en teori om at mange forfattere og lyrikere skriver som svin. (Det er iallfall min magre erfaring.) Kanskje det er fordi de ikke har tid til å konsentrere seg om å skrive pent? Eller kanskje det bare er nok en av mine en slette teorier.

 

 

 

Småfuglene på juleneket

«Kom lille sisik! Følg med, følg med!
Et herlig julekveldsmål jeg vet.»

«En fattig husmann bak skogen bor.
Han gir oss et nek i år som i fjor.»

«Han eier kun tre, dog gir han oss et.
For Jesu skyld så gjør han det.»

«Og hør du småsisik, stur ei så,
men følg med din fetter, spurven grå!»

Så fløy de søskenbarn av sted.
Om julekvelden er lykken med.

Seg katten listet på låvebro,
Han skottet nok lysten opp til de to.

Men sulten gjør både døv og blind,
De styrtet like i neket inn.

Der satt de så lunt i sno og sne,
Kun høyest stjerne kunne dem se.

Der satt de trygt på den høye stang.
Den julenatt ble dem ei for lang.

De satt der begge til messetid.
Da klokkene ringte, så fløy de dit.

De satte seg på det spir av gull.
Der så de him’len av engler full.

Henrik Wergeland

.

Advertisements

Written by iselinsmuget

11/12/2011 kl. 23:48

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: