Iselinsmuget

Iselin Røsjø Evensens generelle kroting.

Robot-kjendiser

with 3 comments

Alle som har vært tolv år har på et punkt vært overbevist om at verden kom til å bli erobret av roboter. Det er ikke et spørsmål om hvis, men om når. Det er noe med tolvårsalderen som gjør oss spesielt mottakelige for frykten for at noen skal ta over verden. Kanskje det er i denne alderen vi begynner å forstå hvordan verden faktisk fungerer? Eller kanskje det bare er fordi de fleste tolvåringer begynner å se voksenfilmer i kjellerstua til nabogutten som er mye eldre.

Det er nok en blanding, men hvordan robotene som skal ta over verden oppfører seg og ser ut, er definitivt preget av filmene.

Mennesket har en forkjærlighet for alt som gjør livet enklere, og denne forkjærligheten er ikke av nyere dato. Det sies at den første roboten – en mekanisk fugl – ble konstruert av matematikeren Arkytas av Tarente en gang på 300-tallet før Kristus. Det er nok sannsynlig at han heller ikke var den første som forsøkte å mekanisere verden.

Ordet robot ble første gang brukt av den tsjekkiske dramatikeren Karel Čapek i  teaterstykket «R.U.R.», som stod for Rossums Universalroboter. Ordet robota betyr bokstavelig «slavearbeid» på moderne tsjekkisk, men også «hardt arbeid» eller «slit» i overført betydning. I stykket blir maskinene på et punkt utstyrt med følelser, og deretter tar de over verden og utrydder menneskene. Dermed var standarden satt for robotenes plass i fiksjonen. Merk likhetstrekkene med tidligere skrekkfigurer som for eksempel Frankenstein og jødenes golem. Det er menneskets hovmod og mangel på ydmykhet som skaper katastrofen. Så lenge maskinene eller monstrene er uten følelser og fornuft, lar de seg styre – får de egen vilje, går det galt.

Her er et knippe berømte filmroboter, som nok har fascinert mang en tolvåring:

Maria
Metropolis, 1927, regi Fritz Lang

Den falske Maria

I denne fremtidsdystopien finner vi en av de første robotene på film – Maria. «Metropolis» forteller om et  samfunn styrt av en teknokratisk elite, som driver rovdrift på de undertrykte massene, som styrer maskinene. Roboten Maria blir bygget og gitt liv av Rotwang, en klassisk gal vitenskapsmann. Hun er en androide av metall, og har bl.a. inspirert C-3PO i «Star Wars». Rotwang kidnapper den rettskafne fagforeningsheltinnen Maria, og skaper en ond dobbeltgjenger. Tanken er at hun skal bli den forførende og sadistiske versjonen av Maria. Androiden skal bringe den virkelige Maria i vanry, blant annet ved at hun danser eggende foran et publikum av kåte menn, slik at de drives til opptøyer (som aristokratiet deretter kan slå til jorden med rå makt.)

The Tin Man
The Wizard of Oz, 1939, regi Victor Fleming

The Tin Man

Denne roboten som ser ut som han er satt sammen av rør, er uten hjerte. Det er kanskje en av verdens mest kjente roboter, selv om man ofte glemmer at det er det han er. Han er det absolutte motstykket til filmindustriens mange onde roboter. Når The Tin Man først dukker opp i filmen, kan han ikke røre seg fordi han har rustet helt fast, men når han blir oljet, fungerer han fint igjen. Han blir med Dorothy på hennes eventyr for å be Trollmannen av Oz om å gi ham et hjerte.

 

Robby the Robot
Forbidden Planet, 1956, regi Fred M. Wilcox

Robby the Robot

Filmen handler om en gruppe astronauter på United Planets Cruiser C57D som reiser til en fremmed planet;  Altair-IV. Filmen har vært inspirasjon for mange senere filmer og TV-serier, bl.a. Star Trek og Star Wars.
Roboten i filmen, Robby, kalles gjerne verdens første kjendisrobot.  Han har et kjegleformet hode med en masse lys og bevegelige antenneører, lyspanel på brystet, hender med en tommel og to fingre, og en rund og godslig kropp. Robby er høy, har humor og snakker 187 språk. Han er den perfekte butler, sjåfør, husholderske, og selv om han er umenneskelig sterk, er han ikke i stand til å skade noen. Derfor kortslutter han når Morbius gir ham ordre om skyte Commander Adams.

HAL 9000
2001: En romodyssé, 1968, Stanley Kubrick

HAL 9000

Denne berømte filmen er basert på en roman av Arthur C. Clarke; The Sentinel. Romskipet Discovery er ute på en ni måneder lang ferd til Jupiter. Romskipet er kontrollert og overvåket av «det sjette medlemmet i besetningen»; en snakkesalige, kvikk, «tenkende» og «følende» superdatamaskin – HAL-9000.
HAL kontrollerer det elektroniske systemet på romskipet. Den har et glødende, allestedsnærværende rødt øye som den kobler seg til verden med, og en mørk, monoton og behagelig stemme. Selv om HAL både ser ut og høres som en robot, er den egentlig ikke det. HAL er en forkortelse for «Heuristisk programmert ALgoritmisk datamaskin.» HAL mestrer stemmegjenkjennelse og kan lese på leppene, spiller sjakk, er en kløpper i språkanalyse og fremfor alt … ondskap.
I filmens mest dramatiske scene skrur astronauten Bowman av HALs kognitive funksjoner ved å fjerne den ene hjernemodulen etter den andre. HAL tigger og ber og protesterer mens hjernen dens gradvis går i oppløsning. Den går i barndommen.

Joanna Eberhart og Bobbie Markowe og alle «Stepford-hustruene»
The Stepford Wives, 1975, regi Bryan Forbes

The Stepford Wives

Denne kultklassikeren2 er basert på en roman av Ira Levin ved samme navn. Filmen er en mørk satire som gir et skremmende bilde av villastrøkets «perfekte» husmor – medgjørlige androide-/robot-kopier som skal forestille kjærlige og underdanige kvinner. De lager mat, vasker og har sex uten å mukke. Androidene er laget av menn fra det øvre samfunnslag i byen Stepford i Connecticut, menn som er motstandere av kvinnefrigjøringen.
Joanna Eberhart og Bobbie Markowe fatter mistanke fordi nabokonene kun danser etter ektemennenes pipe. De virker som perfekte husmorroboter i blomstrete kjoler. Klimakset kommer når Joanna mistenker at venninnen Bobbie er blitt forvandlet til en «perfekt husmor». Joanna bestemmer seg for å teste hennes menneskelighet og stikker henne med en kniv. Androidvenninnen går amok når kablene kuttes og gjentar med monoton stemme «Jeg skulle bare gi deg kaffe? Hvordan kunne du gjøre noe sånt? Hvordan kunne du gjøre noe sånt? Jeg trodde vi var venner!» (Filmen ble spilt inn på nytt i 2004, under samme navn.)

C-3PO og R2-D2
Star Wars, George Lucas, 1977 m.v.

C-3PO og R2-D2

Disse to robotene er George Lucas’ komikerpar. De fungerer som forløsende humor i Star Wars, som Helan og Halvan i robotform. De er inspirert av to tjenere i Kurosawas «Den skjulte festning» fra 1958.
C-3PO har en gyllen rustning med sømmer og en logisk datamaskin i hodet. Den er bygget etter mønster av Maria i «Metropolis» og Robby i «Forbidden Planet». Unge Anakin Skywalker bygget C-3PO av skrapmetall. Den snakkesalige og sosiale roboten er engstelig, selv om den virker blid og oppstemt. C-3PO har mange menneskelige sanser – syn via fotoreseptorøyne, hørsel og luktesans via en knapp under haken. Den har dessuten en antenne til å motta beskjeder fra andre androider
R2-D2 er en elskelig og uttrykksfull nytterobot. Den er én meter høy, tønneformet, trebent og har motoriserte hjul som gjør at den kan komme seg frem i alt slags terreng. Via en høyttaler på brystet snakker den i elektroniske pip, hvin, fløytetoner eller kvitring (men den forstår engelsk). Hodet består av et stort fotoreseptorøye og en skjult hologramprosjektor. Sanseinstrumentene den består bl.a. av en scanner som avdekker fare, og den er bl.a. bevæpnet med elektrosveiser og sirkelsag.

Akeron / blindpassasjeren
Blindpassasjer, 1978, av Bing & Bringsværd, regi Stein Roger Bull

Akeron

Akeron er en «biomat», en biologisk bygget robot, som har drept en av besetningen på stjerneskipet Marco Polo, og tatt vedkommendes plass. Bing & Bringsværds berømte science fiction-serie handler om stjerneskipet Marco Polo som er på vei hjem fra planeten Rossum3 (se info på Karel Čapek øverst!). Mens mannskapet ligger i dvale begynner ting å skje: På skjermene i kontrollrommet vises noe som ligner omrisset av et menneske, og snart svikter kameraene. Når besetningen på fem våkner, virker alt normalt, men snart skjønner de at det er en blindpassasjer ombord. Biomaten har erstattet datamaskinisten Akeron.
Mannskapet prøver ved hjelp av teknologi å finne blindpassasjeren, men siden biomaten er en perfekt kopi av mennesket, lykkes de ikke. Til slutt skjønner de at det eneste som kan avsløre den, er å tvinge den til å improvisere – tvinge den til å vise seg menneskelig (eller ikke).

Ash
Alien, 1979, regi Ridley Scott

Ash

Stjerneskipet Nostromo har fått med seg et medlem av besetningen som ikke er menneskelig. Den onde og forræderiske Ash er en androide, med kabler til innvoller, skjelett av plast og melkehvitt blod. Han er på et hemmelig oppdrag for å bringe den livsfarlige Alien hjem fra verdensrommet til The Company, en nederdrektig organisasjon som ønsker å ha monsteret i sin våpenavdeling. Ash ofrer villig både sitt eget og besetningens liv. Før han «dør» sier han:
«Jeg skal ikke lyve når det gjelder hvor gode odds dere har,
men … Jeg føler med dere.»

Terminator Model T-800 Series (T-101)
The Terminator, 1984, regi James Cameron

The Terminator

Den berømte kyborgen i «Terminator» (Arnold Schwarzenegger) er en uovervinnelig, ond kyborg av typen Cyberdyne Systems model T-800. Den ser ut som et menneske, men inni er det kaldt metall. Roboten er over 1,80, uovervinnelig, intelligent og blottet for moral og samvittighet. Den er sendt tilbake til 1984 fra året 2029 for å forhindre at Sarah Connor føder sønnen John Connor, som senere skal vokse opp til å lede opprøret mot fremtidens menneskeskapte maskiner. Den grusomme drapsmaskinen har røntgensyn, reparerer seg selv hvis den blir skadet og kan etterligne menneskestemmer.

RoboCop (ED 209)
RoboCop, 1987, regi Paul Verhoeven

RoboCop

«Halvparten mann, halvparten maskin. Purk tvers igjennom.»

Politimannen Alex J. Murphy blir drept i tjeneste, og vekkes til live igjen som en uovervinnelig kyborg kalt RoboCop. Han er halvt menneske, halvt robot.

Gutten og jernkjempen
The Iron Giant, 1997, regi Brad Bird

Jernkjempen

Filmen om Jernkjempen er basert på Ted Hughes‘ dikt «The Iron Man», og handler om vennskapet mellom en enorm robot fra verdensrommet og en liten, ensom gutt.
Jernkjempen var egentlig skapt som et våpen for stjernekrig, men han endret personlighet da han stupte i havet under en orkan. Den kan spise metall, flyr og snakker litt engelsk.

David, Gigolo Joe og Gigolo Jane, Teddy
Artificial Intelligence: A.I., 2001, regi Steven Spielberg

AI

«A.I.» er basert på Brian Aldiss‘ novelle «Super-Toys Last All Summer Long». David er et elleve år gammelt androidebarn, en «mecha. Han har en «animatronisk» robotbamse han kaller Teddy.
David tror han føler ekte følelser og kjærlighet overfor adoptivforeldrene, men når deres virkelige sønn Martin kommer seg etter å ha vært midlertidig holdt i en slags dvale, blir David forlatt.
I stedet for å bli sendt tilbake til Cybertronics for å ødelegges, blir David tvunget til å tilbakelegge en lang reise for å bli «virkelig». På sin reise møter David andre roboter, Gigolo Joe og Gigolo Jane, som er fornøyelsesmecha-roboter. David forstår til slutt at  han faktisk er en mechanical-robot-gutt som aldri kan bli et menneske.

WALL·E
WALL·E, 2008, regi Andrew Stanton

Wall-e

Året er 2805, og WALL·E  er den siste søppel-pakker-roboten igjen på jorda. WALL·E er forkortelse for Waste Allocation Load Lifter Earth-class. I mange hundre år har den flittige roboten holdt verden ren for farlig avfall etter at jordas innbyggere ble evakuert i et digert romskip. WALL·E forelsker seg i EVE, en glatt, hvit robot som er sendt til jorda for å sjekke hvordan opprenskningen går og om det finnes planteliv.

(Opprinnelig skrevet for EON 9, 2011)

3 kommentar

Subscribe to comments with RSS.

  1. Først nå tenkte jeg over at C-3PO og R2-D2 var roboter. Hjelp…..

    Gizmo

    21/11/2011 at 14:18

  2. Takk for en flott artikkel med mye moro.
    Litt flisespikking må jeg dog tillate meg. Å kalle The Sentinel en roman er å ta vel hardt i.
    Novelle passer nok bedre.

    ivarotto

    21/11/2011 at 14:33

    • Argh – det har du selvfølgelig rett i. Er det lov å rette i bloggen sin …? Eller må man bare bære skammen med det lille man greier å mønstre av verdighet?

      iselinsmuget

      21/11/2011 at 14:41


Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: