Rushelvetet

Vi omgir oss daglig med tunge rusmisbrukere som så vidt er funksjonsdyktige, og som bruker all sin energi på å skjule misbruket for omgivelsene. Misbruket rammer alle samfunnslag og alle yrker, og er vanskelig å få bukt med. Ofrene faller på siden av det etablerte, og sliter med å opprettholde normale relasjoner på arbeidsplassen og i privatlivet. Vi sitter på en tikkende bombe, og det er på tide å slå alarm! Her er en oversikt over de alvorligste og mest avhengighetsskapende rusmidlene.

Sukker

Sukker er blitt kalt det første rusmiddelet i Norge. Det tror jeg på. Har du noen gang avstått fra sukker lenge nok til at gulrøtter plutselig smaker veldig søtt? Og har du opplevd hvordan den første biten wienerbrød spraker i munnen etter noen måneders avholdenhet? Da skjønner du hvordan folk må ha reagert første gangen de fikk fatt i rent sukker … HALLOI!

 

Sukkereufori er den beste eufori – nesten, iallfall. Det ryktes at det første norske skipet lastet med sukker, gikk ned da mannskapet – villmannshypre på sukker – gjorde mytteri og satte hele skuta i brann i avsindig sukkerrus. (Ja, det var bare ljug.)

Kakao

Norge fikk ikke befatning med kakao/drikkesjokolade før på begynnelse av 1700-tallet. I 1779 brukte kjøpmann Klausen i Trondheim følgende annonsetekst:

«en slags medisinalsk sjokolade […] kommer til hjelp en kold mave, tjener brystet, er god for hoste, fordriver svimmelen, oppløser den sey slim […] og gir oppmuntring til at oppfylle ekteskapets plikter.»*

Sukker er ille nok, men da kakoen kom til Norge og ble riktig populær som drikk blant bedrestilte kvinner, ble det ymtet frempå om at det nok var best å forby svineriet. Damene ble nemlig så liderlige av det, og det tok seg ikke ut. Da de i tillegg begynte å tilsette honning (les: sukker), ble overklassesnuppene så horny at det ble vanskelig å holde seg tilkneppet. Det ble ikke noe av forbudet, og i stedet fikk vi store mengder sjokolade – som er et aldeles uovertruffent rusmiddel, bestående av fett, kakao og sukker. Viagra i sølvpapir!

Kaffe

Da kaffen kom til Venezia, mente kirken at kaffen var djevelens verk og ville forby den. Kaffen ble kjent for nordmenn allerede på 1600-tallet, men vi var ikke videre interessert, og syntes vel heller det var dårlig med jævelskap i myrvannet. Ikke før det ble innført forbud mot fri fremstilling og skjenking av brennevin i 1842, og vi trengte et substitutt, skjønte vi hvor effektiv kaffen var. Siden har vi bare helt i oss mer og mer kaffe per dag. Vi drikker tre ganger så mye kaffe som den jevne europeer, og det er bare finnene som kan måle seg med oss i forbruk. (Men de er likevel tøffere enn oss, siden de aldri erstattet brennevinet med kaffe, men holdt hardt på å konsumere like mye av begge deler.)

Tobakk

Det var selvfølgelig sjøulkene som drasset med seg tobakksuvanene også. I Norge var det for det meste snusing i begynnelsen (tidlig 1600-tall), og snart er ringen sluttet. Nå går de peneste småfrøkner rundt med struttende overlepper. Det var tross alt penere når de sugde på en hvit … pinne. Ikke alle vet dette, men det har faktisk vært tobakksforbud i Norge, fra 1632 til 1643, men så innså Christian IV at det var lurere å hanke inn penger på avgifter. Resten er historie, som det heter.  Noen land, bl.a. Tyrkia, India og Russland, har hatt dødsstraff for bruk av tobakk. Vi får prise oss lykkelige for at dette gikk Høybråten hus forbi …**

Jesus

Jesus er et vanskelig rusforskningsområde. Det finnes fremdeles folk som tviholder på at man kan være rusa på Jesus, men det er vanskelig å bevise. Som alle vet, kan man hverken spise, drikke eller røyke Jesus. Antakelig er det snakk om avgasser fra blyglassmalingen i kirkene som gir de besøkende en mild rus, men derom strides de lærde.

Ise

*Hentet fra forskning.no

**Hentet fra snl.no

Opprinnelig skrevet for EON 6, 2011