Iselinsmuget

Iselin Røsjø Evensens generelle kroting.

Bøkene og jeg

with 2 comments

Noen ganger kan man lese to romaner etter hverandre, og bli forbløffet over linjene fra den ene til den andre, likheten i tematikken – selv om forfatterne befinner seg på forskjellige kontinenter i forskjellige århundrer. Sannheten er nok ofte at det ikke dreier seg om en fascinerende tilfeldighet, men at det faktisk finnes et bånd mellom forfatterne. Nemlig du. Dine preferanser, som du kanskje ikke engang reflekterer over eller vedkjenner deg, er båndet som binder forfatterne sammen. Mer mystisk er det neppe, men følelsen er allikevel en blanding av mystikk og déjà vu.

Jeg hadde nettopp en slik opplevelse, ikke med romaner denne gangen, men med en fagbok og en memoar.

Først leste jeg Erik Tunstads fantastiske bok «Darwins teori. Evolusjon gjennom 400 år.», utgikk på Humanist forlag. Fra barnsben av har jeg vært en stor Darwin-fan. Jeg ville ikke bare vite alt om Darwin, jeg ville være Darwin. Jeg ville finne revolusjonerende forklaringer og samle finker på Galapagosøyene. Jeg brukte faktisk store deler av barndommen på nitid katalogisering av de ulike insektartene vi hadde i hagen, og håpet at jeg en dag skulle ramle over en forbløffende ny skolopenderart. Gjerne giftig. Men skolopenderne var  alltid de samme og jordløperne varierte heller ikke, og Darwin hadde en gang for alle forklart hvordan ting henger sammen. Jeg kunne ikke bli Darwin, men jeg har aldri sluttet å være hans Number One Fan.

Jeg gikk derfor til Erik Tunstads bok med skyhøye forventninger, og trodde vel kanskje ikke at de ville bli innfridd. Det ble de! Tunstad har levert en medrivende og svært velskrevet bok om ikke bare Darwin, men om fremveksten av evolusjonsteorien, dens forkjempere og motstandere. Det som kunne vært en tørr redegjørelse av en av verdens viktigste oppdagelser, er i Tunstads penn blitt en svært spennende, morsom og lærerik bok. Beskrivelsen av kappløpet om å vinne evolusjonsracet er en hvilken som helst spenningsroman verdig!

Det finnes ingen grunn til å la være å lese «Darwins teori» – du trenger slett ikke å være verdens største Darwin-fan eller i overkant opptatt av evolusjonsteorien. Tunstad er en så elegant forteller at dette er en bok for alle. Han avkrefter en rekke myter og bekrefter andre, og han gjør narr av kreasjonister på passelig vennlig vis.

Men tilbake til båndet mellom meg og bøkene. Tunstad sveiper også innom eugenikk og sosialdarwinisme i boken; uheldige og vranglærepregede «avleggere» av darwinismen. Alle vet hva tyskerne bedrev under krigen, men vi tenker kanskje ikke så mye på hvor mye av den lett betente sosialdarwinismen vi omgir oss med. Det er et tankekors at de fleste fremdeles snakker om at det er den «sterkeste» overlever, mens det slett ikke er det «the fittest» betyr, og det absolutt ikke er den darwinismen dreier seg om.

Jeg vil anta at det var tanken på tyskerne og eugenikken som styrte meg mot det som skulle bli neste bok i haugen på nattbordet. En liten bok kalt «Jeg er den sidste jøde», som har ligget på vent en stund. Det har ikke vært fristende å gi seg i kast med den på sengekanten, men nå var den plutselig det naturlige førstevalget.

«Jeg er den sidste jøde. Treblinka 1942 – 1943» av Chil Rajchman er akkurat så grusom som du antar at den skal være. Jeg leste boken på dansk, jeg vet ikke om den er ute på norsk? Jyllands-posten ga boken seks stjerner og skrev:

I 2006 dør en suksessfull forretningsmann i Uruguay. I huset hans finner familien et gammelt manuskript, som Chil Rajchman har holdt skjult i mer enn 60 år. Det inneholder beretningen om hans 10 måneder som Sondernkommando i Treblinka, der han i 1942-43 ble tvunget til å se – og medvirke til – titusenvis av andre jøders død i kz-helvetet.

Jeg er den sidste jøde er et rystende vitnesbyrd fra et menneske som overlevde det omtrent alle andre bukket under for! […] Det er et enestående dokument som her kommer ut på dansk, og som allerede har vakt stor oppmerksomhet internasjonalt. Det er vanskelig å orke å lese på grunn av all ondskapen, men det er en plikt å vite om den.

Rajchman

Rajchmans øyevitneberetninger er ikke stor litteratur, men så var de vel antakelig aldri ment som det. Som leser får jeg følelsen av at han har ønsket å fortelle hva som skjedde, men kanskje har sett seg fornøyd med å ha skrevet det ut. Han skrev beretningene kort tid etter flukten, og de bærer preg av trangen til å få fortalt det grusomste og det nødvendigste, det som huskes. Som om det er mulig å glemme. Det er ikke mange sidene, men jeg tror neppe jeg hadde orket flere av dem uansett. Jeg tok meg selv i å være glad for at Rajchman ikke var en større forfatter, et rikere språk ville gjort beretningene uutholdelige. Spesielt når Rajchman nøkternt forteller om jobben med å grave opp igjen massegravene med lik i forråtnelse fordi tyskerne ville slette alle spor. Fantasien min greide likevel å tilføre synonymene han ikke brukte.

Det var Rajchman – den mest tilpasningsdyktige – som unnslapp Treblinka med nød og neppe, men som for alltid stilte seg spørsmålet «Hvorfor jeg? Hvorfor skulle jeg fortjene å leve videre, når så mange måtte bøte med livet?» Et sted mellom 700 000 og 1 200 000 mennesker ble drept i Treblinka. Bare 57 overlevde. Chil Rajchman var en av dem.

Så dette var altså mitt bånd, fra Darwin via eugenikken til Treblinka. Jeg har alltid vært fascinert av Darwin. Og jeg kommer til å stri med Det ondes problem til også jeg går over i historien.

Slik gikk jeg fra å kose meg med Tunstads evolusjon på senga til å ligge søvnløs med etnisk rensning. Mer mystisk var det ikke.

Ise

P.S. Og om du lurte – begge bøkene anbefales på det varmeste.

Advertisements

2 kommentar

Subscribe to comments with RSS.

  1. Shit, jeg har jo «Jeg er den sidste jøde» på lista mi som skal leses før bokinnkjøpsstoppet mitt heves, den er en av en fem-seks gjenværende titler. Og nei, den finnes bare på dansk meg bekjent. Og ja, jeg gruer meg også til å lese den.

    Hans Ivar Stordal

    08/06/2011 at 20:41

    • Vil du låne min, så slipper du å kjøpe den? Jeg kan sende den i morgen, så har du den kanskje før langhelgen. Ikke at det er anbefalt langhelglesning … Send meg adressen din på mail hvis du vil låne!

      iselinsmuget

      08/06/2011 at 21:18


Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: