Iselinsmuget

Iselin Røsjø Evensens generelle kroting.

Arbeidsløs jul

with one comment

Kalendersmuget, luke 7:

Fra jeg var ganske liten, har jeg vært forelsket i Rudolf Nilsen. Jeg var nok et barn et stykke ut på venstresiden, som sang kampsanger når jeg fisket (abboren likte det) og holdt flammende innlegg om «kjemp for din frihet og servelat» på naboens kjøkkenbord med knyttet neve i været. Da jeg var tolv, sørget jeg for å få holde en liten pianokonsert på min bestemors sanitetssamling, fordi Ella Hval skulle komme. Ella Hval, den vakre skuespilleren, som en gang hadde vært gift med den vakre, unge dikteren, som døde før han kunne falme. Jeg fikk meg en god prat med den eldre enken, og senere et hyggelig brev. Jeg var i skyene. Enhver forbindelse til mannen som hadde vært død siden lenge før jeg ble født, føltes som å komme nærmere hans røde hjerte. Rudolf Nilsen døde i 1929, bare 28 år gammel. I min gamle, fillete diktsamling, som jeg har stjålet fra mine foreldre en gang for lenge siden, har pappa skrevet på tittelbladet: Rudolf, han er død. Trenger ikke lenger brød, til mavens dikterglød.

Jeg kan fremdeles utenat alle sangene på den fantastiske platen «På stengrunn», og vinylen får nå bare spilles ved spesielle anledninger, for den er så slitt. (CD-en kan spilles når som helst.) Min datter er vokst opp med disse sangene som vuggesanger, og katten hennes heter nå Rudolf Nilsen (han lyder til og med kallenavnet Rulle, som også var Ella Hvals kjælenavn på Rudolf Nilsen). Dikteren er nå omsorgsfullt overrakt til enda en generasjon, så blir han forhåpentlig ikke glemt. Og diskutér ikke med meg hvor vidt alt han gjorde er stor lyrikk eller ei,  for jeg kan ikke og vil ikke være subjektiv.

Det går mot jul i Oslo, min fine by – men min fine by er full av folk som lever på et eksistensminimum, som sover ute i sprengkulda, narkomane og tiggere, papirløse, horer, unger på rømmen – mange tusen mennesker som vi helst vil glemme. Vi har ingen grunn til å være selvtilfredse. Rudolf Nilsens dikt er ikke mindre aktuelt i dag.

 

ARBEIDSLØS JUL

Vi som er dømt til livet
i gråbeingårdenes by
feirer idag en solfest
for ham, som er født påny.

Vi har fått tyve kroner
å feire hans komme med!
For dem har vi kjøpt en julegran
og en hel sekk ved.

For dem har vi kjøpt en bayer
og et stykke hestekjøtt.
Det siste skal minne om stallen,
hvor frelseren blev født.

De fattiges herre og mester!
Det var ikke godt for ham.
Han hengtes tilslutt på korset
midt mellem synd og skam.

Godt det er bare en skrøne
at Kristus er kommet påny.
Så blir det en fattig mindre
å nagle på kors i vår by.

Vi i de mørke gater
feirer idag en fest.
Til jul får vi tyve kroner.
til påske: Korsfest! Korsfest!

 

På stengrunn

Gråbeingård

 

 

Advertisements

Written by iselinsmuget

07/12/2010 kl. 09:57

Én kommentar

Subscribe to comments with RSS.

  1. […] har tidligere utbasunert min kjærlighet til Rudolf Nilsen her, så nå skal jeg bare nøye meg med enda to av hans dikt om julen … og ønske alle en god […]


Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: