Iselinsmuget

Iselin Røsjø Evensens generelle kroting.

I morgen skal du dø

with 2 comments

Kalendersmuget, første luke:

Om folkelig spådomskunst i juledagene

Jula var i tidligere tider (og ikke langt tilbake) også høysesong for alt overnaturlig og magisk. Mellom julaften og trettende dag jul, var lufta elektrisk – av godt så vel som vondt.

Åsgårdsreia, slik Peter Nicolai Arbo så den.

I disse dagene kunne man spå fremtiden – gjerne iallfall kommende år, man kunne få varslet ulykker og død, man kunne finne ut av hvem man skulle bli gift med, man kunne få ulykke og ondskap inn i hus og fjøs, man kunne inngå avtaler med Gamle-Erik, man kunne se åsgårdsreia ri over himmelen – og man kunne se de døde holde gudstjeneste …

Man forholdt seg tidligere til overtro og det overnaturlige som noe reelt, som man kunne ta hensyn til, benytte seg av eller beskytte seg mot. Og i jula, når verden var på sitt helligste, var de overnaturlige også på farten – både loftsdøra og kjellerlemmen stod på vidt gap, og det var viktig å ta riktige steg i riktig retning.

Tresnitt av Døden, Hans Holbein d.y.

Det var også en utbredt skjebnetro, hvilket er svært tydelig i en del av julespådommene, særlig de som avdekker hvem som er feig (dvs hvem som skal dø). At vedkommende skal dø, er forhåndsbestemt og selv om det finnes måter å prøve å unngå døden på, er spådommene i overveiende grad ment for å vite, ikke forhindre.

De folkelige spådomskunstene var ikke tegn på at man stod i ledtog med onde krefter, det var tvert imot svært utbredt – det var tross alt ingen forsøk på å inngå avtaler for å unngå døden i spådommene. I spådommene ba man ikke om bistand, bare kunnskap.

Første kalenderluke i Kalendersmuget, gir noen smakebiter på hvordan du kan benytte deg av de mektige romjulsdagene. Nyttårsaften får vente! Dette er bare et ørlite utvalg – det er så mange!

Om den eldste nyser ved bordet om kvelden trettende dag jul, vil den yngste ved bordet dø innen neste år er omme.  Og om den yngste nyser samme kveld, kommer den eldste til å dø før neste år er omme.


Hvis du kan se noe som ligner fotspor i asken etter juleilden, vil noen i familien dø før neste år er omme.

Hvis du kan se likkister i asken etter juleilden, vil noen i familien dø før året er omme. Kan du se spor av barneføtter, blir det familieforøkelse.

På julenatta kunne du sove på lapper. Da skrev du navnet på flere du kunne tenke deg å gifte deg med på lapper, som du så la under puta. Neste morgen skulle du trekke en tilfeldig lapp, og så ville du få se hvem du skulle bli gift med.

Den som snubler på vei hjem fra julekvelden, dør før neste år er omme.

Om hanen galer julekvelden, blir det død i familien.

Det skal brenne lys julenatta. Blåser et av lysene ut, betyr det at noen i huset er feig.

Hvis det slukker et lys i kirken under julemessa, kommer presten til å dø før neste år er omme.

Kikker en talgokse (kjøttmeis) inn gjennom vinduet på julaften, betyr det død i familien før neste år er omme.

Den som flammen blåser mot julaften, skal dø før neste år er omme.

Særlig i Finland later det til å ha vært utbredt å kaste sko, både julaften og nyttårsaften og andre helligdager. Det gikk ut på at du før du la deg, kastet høyre sko over venstre skulder. Hvis skoen din landet med tuppen mot døra, skulle du få flytte (bli gift) før året var omme. Vendte tuppen innover i rommet, ble det ikke noe giftemål. I Sverige bruktes dette ofte for å se hvem som skulle i løpet av neste år …

Hvis det snør første juledag, dør det mange prester neste år.

Er det storm i jula, kommer mange menn til å dø neste år.

Under julebaksten, dersom en kake snur seg i ovnen betyr det at noen i huset kommer til å dø før neste år er omme.

Den som har lengst skygge av de som sitter til bords julaften, skal dø først.

Den som reiser seg fra julemiddagen før måltidet er over, skal dø innen neste år er omme.

Mangler der ei skje på julebordet, er det noen som er feig. Er det en skje for mye, kommer det småfolk i huset.

Den som mister skje eller kniv under julemiddagen, er feig.

På julaften skal du legge en mandel i grøten. Den som får mandelen, blir gift neste år. Får du en halv mandel, blir du gift med en enkemann. Er den som får mandelen allerede gift, skal vedkommende dø før neste år er omme.

Fra Finland kommer en spådom som går som følger: Julaften legger du ni ting med forskjellig farge i en kopp, rister godt og trekker en tilfeldig ting opp av koppen. Av fargen kan du se hva som skal skje neste år, siden rødt betyr glede, svart betyr sorg, blått betyr barn, grønt betyr bryllup, gult betyr misunnelse osv.

Ise

Kilder: Gamle forelesningsnotater og «Folklig spådomskonst» av Carl-Herman Tillhagen,

Advertisements

2 kommentar

Subscribe to comments with RSS.

  1. […] har skrevet om folkelig spådomskunst i jula, og hvor utbredt det var. Sagnet «De dødes gudstjeneste» var også velkjent – et vandresagn […]

  2. […] For tidligere tiders nordmenn var desember en farlig måned. All verdens skrømt herjet frem mot nyttår, og det gjaldt å holde seg på godfot med både de underjordiske og andre sterke krefter. Dette vinteryre kalveslippet av overnaturlige makter var dog ikke utelukkende farlig – man kunne også bruke tiden til f.eks. spådom. […]


Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: