Iselinsmuget

Iselin Røsjø Evensens generelle kroting.

Hvordan bli (u)populær på Facebook?

leave a comment »

Fikk denne uka en mail om hvordan man skal bli populær på sosiale media. Denne mailen kom mistenkelig raskt etter at jeg hadde fått følgende beskjed på facebook:

Advarsel! Atferden din kan oppfattes som irriterende eller støtende på
andre brukere.
…Facebook-systemet har funnet at du var for rask med å sende meldinger. Du må dempe tempoet betydelig. Hvis du fortsetter misbruket av funksjonene på dette webområdet, kan det hende at kontoen din blokkeres midlertidig eller deaktiveres for godt.

Det var etter at jeg hadde sendt private meldinger til folk angående innsamling av penger til en bursdag. Det var ikke stalking. (Men det sier de vel alle sammen.)

Jeg brant etter å svare: Og du ’a? Jeg synes det er støtende med folk som ikke kan skrive. Det heter ikke dempe tempoet!

Tilbake til mailen. Det fascinerer meg at det nå er et marked for selvhjelpmateriale myntet på sosiale media. Før var det bare rettet mot sosiale tapere generelt (kanskje mest mot dem på kjøttmarkedet), men nå er det rettet mot en spesifisert type sosial loser. Nemlig hun som ikke engang greier å bli populær når hun tenker seg om i mange timer før det kommer noe ut av kjeften på henne og når ingen kan se henne.

Det er kanskje ikke så rart, for dette må jo være den største loseren av dem alle.

«Tygg litt på den, du. Tenk over at du er så døll at du ikke engang greier å bli populær på facebook! Jeg skal hjelpe deg …» Det må være gefundenes fressen for selvhjelpmafiaen. Først påpeker du for vedkommende at hun faktisk er en all round loser, for deretter å tilby løsningen på alle hennes problemer.

Særlig. Hvis jeg for eksempel legger ut en status som dette:

«Nei, i dag skulle det vært godt med litt våtsex til kaffen, du!»

Da forventer jeg at folk har lest avisen, hørt på radioen eller sett noe annet enn Skal vi danse på TV. Jeg forventer ikke kommentarer som dette:

– ?? Hallo! Iselin, da!

– Jeg kommer!

– Det var litt av et språk, du?

– MAMMA!

(Den siste der var urettferdig, ettersom datteren min er mye smartere enn det der, og ettersom jeg selvfølgelig ikke er venn med datteren min på FB.)

Dermed har de torpedert hele greia, og så må jeg forklare (hvis jeg gidder), og så er hele moroa solid senket. Disse kan ikke hjelpes – først må de begynne å følge med på annet enn seg selv og oppussing av badet.

Og så har du han som hver dag samvittighetsfullt legger ut ny status på FB.

Han legger ut til samme tid hver dag (han har antakelig lest at dette er tiden med høyest trafikk), og omtrent samme innhold.

Det veksler bare i hvilket populærkulturelt innhold han tror er trendy for tiden:

– Jeg gleder meg til Prince-konserten. Fett!

– Jeg gleder meg til Mad Men. Fett!

– Orker ikke gullrekka. Kjeeedelig!

– Lei av Knausgaard! Kjeeedelig!

– Nei til TV-lisens.

Og symptomatisk nok er det bare kona hans som kommenterer alle oppdateringene hans. Jo da, han har mange FB-bekjente, men populær? Neppe. Og symptomatisk nok er han ikke på twitter, for der er det Kjeeeeedelig. Det er nok derfor, ja.

Hun her er vel også en klassiker for de fleste:

– Hvorfor skal folk altid spre rykteer og snake omm ting de ike har peil på! 😦

Tre hundre venner på facebook og ingen kommentarer – noen gang!

Minner det om noe? Det minner meg ørlite grann om det som kalles det virkelige liv. Og det er vel nettopp poenget. Det er kanskje ørlite grann lettere å bli populær i sosiale media enn i virkeligheten, ettersom du kan tenke deg om i timevis før du skriver «OK!» og ljuge så det renner hvis det er påkrevd. Men du blir avslørt. Du blir ferska før eller siden, som den taperen du faktisk er, eller den raringen du faktisk er, eller den introverte supernerden du faktisk er, eller den superkødden du faktisk er, og så er det rykk tilbake til start. Og dess raskere mediumet er, jo verre. Du kan ikke vente i fire timer med å skrive «OK!» på twitter, men det går greit på FB.

Er det slik at folk fortsatt befinner seg i periferien i skolegården og fremdeles prøver å snike seg usett innpå den kule gjengen. Vokser man aldri fra det der?

Spørsmålsstillingen burde ikke være Hvordan bli populær på Facebook? men Hvorfor bli populær på Facebook?

Avslutningsvis – det er ikke noe hokus-pokus ved å bli populær på Facebook. Den koden har jeg knekket for lenge siden, og jeg skal være så raus at jeg deler den her:

Det er én gyllen regel som gjelder, og følger du den, er jeg sikker på at du blir veldig populær veldig fort, uten store anstrengelsen. Den går som følger:

«Sørg for at du allerede er skikkelig populær før du begynner med Facebook!»

og hvis det gjelder business:

«Sørg for at du allerede har et produkt som allerede selger i enorme mengder!»

Vanskeligere er det ikke!

Det er derfor du bør unngå å ha fire venner på FB som har slike oppdateringer:

– ……….ut i skævven….drita……bilenhen a?

Sørg i stedet for å ha syv hundre kule venner som skriver:

– Håper alle kommer på konserten min i kveld! Det blir fett i spektrum! 🙂

Ise

Advertisements

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: