Iselinsmuget

Iselin Røsjø Evensens generelle kroting.

Å snakke fra endetarmen

with one comment

Folkets lingvistiske organ

Deler av Den norske befolkningen – heretter bare kalt Folket – later til å ha en forkjærlighet for unyansert og entydig tale. Såkalt «å snakke rett fra levra» eller «å kalle en spade en spade». Folket blir straks begeistret når noen serverer «en ubehagelig sannhet». Da pruster de seg opp og puster lettet ut igjen og sier: «Det er godt at noen endelig våger å si det som det er!» og «Flott at noen tør å være kjerringa mot strømmen» osv osv

Folket kneiser med nakken med flerfoldige hoder på toppen (som troll flest) og bukker klønet for vedkommende som har lånt det stemme for en sak det har ivret lenge for, men ikke våget å snakke om.

Jeg forbeholder meg retten til å tvile. Jeg tror Folket har våget å snakke ganske mye om at alle somaliere er voldtekstforbrytere, at feite folk er late, at det egentlig er greit å hive ut alle sigøynere, for alle veit at de bare stjeler og peker nese av oss likevel, og at politikere ikke bryr seg om Folket. Jeg tør påstå at Folket faktisk snakker om disse tingene i kantina hver eneste dag. I samme åndedrett som det snakker om de stakkars slektningene sine som er uføretrygdet, mens  alle andre uføretrygdete bare snylter, og at det betaler nok skatt som det er , så det er greit med polakker på taket (bare de reiser hjem etterpå).

Dette er ikke ubehagelige sannheter, det er bare ubehagelig.

Og hva er dette spadepratet? En spade er vel ikke én spade. Som i resten av livet, er vi utstyrt med en rekke forskjellige redskaper som går under fellesbetegnelsen «spade», og disse redskapene benyttes til ymse formål, og kan ikke uten videre erstatte hverandre. Hagespaden min egner seg svært dårlig til å plante epletre. Ikke ulikt ord. «Lat» har for eksempel en rekke synonymer som har en noe annen valør – hva med «handlingslammet», Folket, kunne det være noe?

En spade

En spade

Så er det denne levra. Folket har åpenbart en velutviklet lever (det er vel hepatitt) som det er stolt av. Det overgår likevel min forstand at det skal være så fint å snakke fra organet som skal skille ut grumset. Det er litt som å snakke rett fra endetarmen.

Å snakke rett fra endetarmen  – kunne det være noe, Folket?

Ise – som liker Det norske folket, men ikke Folket

Én kommentar

Subscribe to comments with RSS.

  1. Hør, hør!

    Magne

    20/10/2010 at 21:13


Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: