Iselinsmuget

Iselin Røsjø Evensens generelle kroting.

Slafsing og grafsing

with 2 comments

I dag kom min kollega Tonje inn på kontoret mitt med en kovolutt i hånden. Hun klemte den mot brystet og så uhyre skyldbetynget ut.

–  Før du får den, sa hun, – må jeg bare få presisere at den var adressert til meg altså, så det var derfor jeg åpnet den!

– Javel? svarte jeg. – Kan jeg få den, da?

– Nei, svarte hun. – Først må du love å dele.

Jeg lovte å dele, og fikk konvolutten som inneholdt to sjokolader og følgende lapp:

«Etter din artikkel i forrige nummer av EON om kjærlighet, tenkte jeg at du kanskje trengte litt sjokolade. Hilsen Willy Wonka.»

En vakker sjel hadde da altså sendt sjokolade – riktignok til feil mottaker, men likevel! Tonje og jeg gaflet i oss sjokolade og drakk kaffe og sendte varme tanker til den usedvanlige snille EON-leseren. Noen ganger er det riktig hyggelig å være tegneserieredaktør!

Og artikkelen som sporet mr. Wonka til å sende trøstesjokolade, kommer her:

KJÆRLIGHET

Det største av alt er kjærlighet. Jeg har i den senere tid hørt dette gjentatt til det kjedsommelige, og føler nå at det er min plikt å ta til motmæle mot dette uvesenet som stjeler folks oppmerksomhet fra viktigere saker.

Uansett hvor mye godvilje man legger til, er det ubegripelig at noen med hånden på hjertet kan påstå at det er noe stort ved å gå rundt og være svett i hendene, ha så mye adrenalin i blodet at det prikker i huden, så urolig mage at man ikke får i seg mat, og så frynsete nerver at man må døyve det med alkohol – på tom mage.

Sånn begynner denne kjærligheten. Allerede der burde folk jo ane uråd. Hvis kroppen føles som man har fått i seg rar sopp iblandet speed, burde den mest saktmodige forstå at det er ugler i mosen. På dette punktet burde det være naturlig å anmelde overgriperen. Nei da. Folk tigger i stedet om mer! Forstå det den som kan.

Det er nitrist å se voksne mennesker rase mot bunnen på så kort tid. Før det er gått en uke, så nærmest ligger de over hverandre, i full offentlighet, og slafser og slasker og fifler og fofler og klasser og grafser, og er så langt nede at de ikke lenger bryr seg om at andre synes kroppsvæskene deres er aldeles motbydelige. De kliner på bussen og sikler i butikken. Gud, så glad jeg er for at jeg ikke er drosjesjåfør. Tenk på alle de vrakene som gugger ned bilene deres hver eneste kveld.

Kjærlighetscracken har øyeblikkelig virkning, og det er åpenbart no going back. Det er kanskje en ørliten prosentandel av befolkningen som har viljestyrke nok til å greie å trekke seg unna før de blir for hekta, men de betaler også prisen ved å sitte ute i Finnskogen og skrive bøker i sin ensomhet resten av livet. Resten av befolkningen går rett i armene på en grim og nådeløs skjebne.

Når de så er godt og solid hekta på dette forelskelsgreiene, da er løpet kjørt. De sitter der og lurer på hva som egentlig skjedde. Hvordan hadde det seg at de plutselig var stuck i et rekkehus med tre unger på rappen og en svær tjukkas som bare står og griller og slår om seg med selvfølgeligheter? Øl er godt, ass. Mye mat i god drikke, du! Ska’kke tru alt du leser, vøtt. Plutselig en dag er man gjerdet inn av bikkjer, unger, menn og volvoer, og da er det for sent. Det er gått rett utfor.

Sjokket er ofte massivt når folk begynner å innse hvor på kjøret man er havnet. At den kjærligheten har gjort at de har mistet femten år av livet og nå sitter igjen som en blek skygge av seg selv. De trekker flesket langs gulvet og hører på tjue år gammal musikk og skaffer seg venner på hobbyforum på nettet fordi de aldri får gå ut, og alle de gamle, kule vennene for lengst er forsvunnet. Det er lenge siden det første fixet, og det er lenge siden det har vært nok med litt tukling på bussen. For det første er det ingen av dem som kjører buss lenger (de har jo volvo), og for det andre er den pølseneven hans ikke nok til å få det til å prikke i huden lenger.

Det er her mange tar skrittet over i en form for blandingsforbruk, for på denne måten å synke enda et stykke under bunnnivå. Noen tyr til alkohol, som gjør slafsingen og tafsingen mer overkommelig (det er mye man ikke oppfatter når man er døddrukken), mens andre igjen er så fortapt at de involverer seg i enda en forelskelse! Det krever stadig sterkere lut for å oppnå samme rus, og snart er man fanget i en runddans av grafsere (kan dreie seg om  tre–fire av gangen) – eller snarere en spiraldans, som kun fører nedover.

Det er ikke til å tro at det fremdeles kan finnes forkjempere for kjærlighet i Norge – verdens rikeste land – når det er så åpenbart hvilken ulykke dette er for svært mange mennesker. Det er for meg komplett uforståelig at noen fremdeles kan hevde at det beste ville være fri kjærlighet, når man ser hvordan tafserne står med knekk i knærne og tigger om kjærtegn på togstasjonen. Det er på tide å ta denne diskusjonen på alvor og se realitetene i øynene: Kjærligheten er en trussel for vårt demokrati, og vi står snart overfor et problem vi ikke kan hamle opp med.

Hvis vi legaliserer kjærligheten, står vi snart igjen med en rasert sivilisasjon, der halvparten av befolkningen stikker tunga si inn i kjeften på folk de nesten ikke kjenner (tenk på pandemiene!), og den andre halvparten er … gift! Med folk de har mest lyst til å ta livet av.

Det finnes ingen enkel løsning på dette problemet, men et steg i riktig retning kan være interneringsleire. Eksportér folk til Svalbard med en gang de begynner misbruket, så de får seg en kald avrivning, og sørg for at de ikke slipper tilbake i samfunnet før de er symptomfrie.

Kjør debatt!

Ise – ugift

Advertisements

Written by iselinsmuget

30/09/2010 kl. 16:57

2 kommentar

Subscribe to comments with RSS.

  1. Da ender det bare med at folk varmer seg på hverandre der oppe. Og så er man i gang igjen.

    Jakob

    10/10/2010 at 23:50


Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: