Iselinsmuget

Iselin Røsjø Evensens generelle kroting.

Det er en fin dag. #kødda

with 2 comments

… for å si det med Prima Vera:

Om regnet høljer jeg bare synger og ler
Jeg har blitt skilt i dag, men det er slikt som skjer
Har mistet jobben og brukket begge ben
Det er en fin dag om bussen er sen

Nå er det en god stund siden jeg ble skilt (og jeg fikk jo ikke engang den fornøyelsen, ettersom jeg aldri hadde hatt åndsnærværelse til å greie å bli gift in the first place), og bena er intakte, men ellers har dagen så langt vært ganske uvanlig drittal.

Opp i otta for å få det smukke barn på skolen, mate forslukne katter og tørke av spor etter skitne poter over alle flater før man lager frokost. (I interiørmagasiner er det alltid bilder av minimalistiske hjem med store, hvite flater overalt – og en katt i stolen. Snakk om å be om bråk.)

Deretter kreke seg ut i styrtregnet med en halv paraply – halvparten oppslått, halvparten knekte spiler som henger seg opp i fletta. Og der kom bussen, 200 meter lenger borte, så da var det bare å holde for brystpartiet og løpe så fort det går i gummistøvler og med en halv paraply i håret. Jeg rakk bussen, og fikk hørt et helt kapittel av lydboken før det var på tide å bytte buss. På bussholdeplassen oppdaget jeg først at jeg hadde sittet hele bussturen med jakka på vranga med skulderputene ut og greier. Pinlig. (På barneskolen pleide storesøster å passe meg opp etter gymmen for å kle på meg på nytt, ettersom jeg som regel hadde alt bak fram og på vranga og ikke syntes det var så viktig. Hvor er storesøster når man trenger henne?!) Flaks at det smukke barnet ikke var vitne til dette, så slapp hun å vri seg i skam over sin eksentriske mor. Iallfall i dag.

Deretter oppdaget jeg at jeg ikke hadde med mobilen. Når man nærmer seg deadline på blader, er det viktig å ha mobilen, så tegnerne kan ringe og skjelle deg ut. Så da tok jeg bussen hjem igjen – med jakke på retten – for å hente mobilen.

Da jeg endelig begynte å nærme meg jobben, relativt sur på dette stadium, oppdaget jeg at jeg hadde glemt Mac-en hjemme. Fin-fint.

Jeg fikk låne en plass inne på designrommet, men etter en stund ble de lei av min endeløse snatring med meg selv, så Sindre tilbød å kjøre meg hjem for å hente Mac-en.

Og der lå de feite kattene på sofaen og glipet med øynene og utstrålte med hele sitt vesen at de lever et mye bedre liv enn meg og at de synes jeg er en gjøk.

De hadde ikke engang pelsen på vranga.

Jeg tror det er mandag, ikke torsdag, og noen har snytt meg for en helg.

Ise

Advertisements

Written by iselinsmuget

26/08/2010 kl. 12:58

Publisert i Hverdagslivet, Katt

Tagged with , , , , , ,

2 kommentar

Subscribe to comments with RSS.

  1. 1. «Lidt Regn gjør Bondens Aker godt.» -NFS Grundtvig
    2. Vrengte klede er skikkeleg postmoderne.
    3. «‘Late’ is an idea. ‘Late’ is bullshit. It doesn’t matter how fucking late you are. You can turn up in your pajamas scratching your nuts with a fork, the same old shit’s gonna be there.» -Dylan Moran

    Holten

    26/08/2010 at 14:21


Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: