Iselinsmuget

Iselin Røsjø Evensens generelle kroting.

Skapelsen (skrevet for EON 5, 2009)

leave a comment »

(gno. skapa , eg. ‘forme ved utskjæring’. Tenk om vi hadde vært smarte nok til å begynne med treskjæring i stedet for tegneserier.)

Å lage blad er ikke så morsomt som du tror. Kontoret ligger badet i blod, fjert og tårer før du får dette utsøkte, glansede eksemplaret i fettfingrene. For ikke å snakke om vestlendingen, tegneren, som ligger i fosterstilling under tegnebordet med en tusj gjennom nesen – daglig, Vi går gjennom en smertefull metamorfose for deg før hvert eneste nummer, fra vanlig (sic!), måtelig pent eksemplar av homo fartiens til en ugjenkjennelig masse av kroppssekreter, filler og blottlagte nerver.

Alt for deg, kjære leser.

Død
La oss begynne med slutten, som en passelig alternativ filmskolefilm. I enden av skapelsesprosessen truer Deadlinen, Mannen med ljåen, som er det eneste redaktøren forholder seg til og det tegneren forholder seg minst til. Noen hevder at ”deadline” opprinnelig er et fotballuttrykk (eller kanskje det var hockey? Innebandy? Lacrosse?), men jeg heller mer til den andre teorien – at dødlinja er den grensen man trekker rundt fengselet. Hvis fangene krysser denne, blir de skutt. Det er akkurat sånn det er. Prøver jeg å snike meg ut av kontoret for å hente et frøknekkebrød med harsk kaviar – poff! Prøver jeg å henge ut av vinduet og rope på hjelp fra høyere makter – poff! Og prøver jeg å gå ut for å ringe til vestlandet for å høre hvor det blir av det jeg skal lage blad av – poff!

Idrettsfolk er ikke helter. Pft. Redaktører er helter.

Erigert tilstand
Det er med inspirasjonen som med ereksjonen, den kommer til de underligste tider og kan ikke styres av fornuften, til ergrelse for opphavsmannen og tilstøtende miljøer forøvrig. Plutselig er den der, i all sin svulmende prakt, og da må det bare ut – nuh! I motsatt fall kan man ligge pal og vente og vente og tromme seg på magen, med null resultat. Ikke sjelden er det noen andre som også venter på utkommet, som blir like skuffet som en selv.

Tegnere er også helter. De sitter med gåsepennen hevet og venter på inspirasjon. Inspirasjon kommer av det latinsk ordet for å blåse inn – inspirare. Hvilket betyr at man blir blåst full av guddommelige innskytelser som gjør at man leverer det ene mesterverket etter det andre. Noen blir til og med blåst så fulle at egoet svulmer opp til det ugjenkjennelige, med overhengende sprengningsfare, og det som kommer ut blir en fet, guddommelig saus av innskytelser. Denne nådegaven av en saus skiller seg ganske ofte, eller det legger seg en ulekker snerk over hele guffa – og snerk er veldig lite guddommelig.

Lek (og lakk) og lær
Kreativitet kommer også fra latin, og betyr rett å slett å skape. Kreativiteten er vår beste venn, for når han stikker innom en tur, blir det hurramegrundt på jobben. Det som derimot ikke er så veldig lurt, er å mase og smiske med ham, for Kreativiteten er en arrogant gjøk som ikke er interessert i å henge med folk som liker ham. Det er viktig å være like arrogant som Kreativiteten, late som man gir F i hele fyren – da kommer han slentrende bort og tilbyr deg en sigg. Og da er det bare å røyke.

Redaktøren i velkjent positur

Tankespinn
Fantasi kommer fra gresk fantazein – å vise, gjøre. Aristoteles (ja, gå og les da, hvis du ikke vet hvem det er) bruker visstnok også fantazein om å presentere noe for sjelen. ”Sjelen, møt Hevn Drap. Mulig dere har truffet hverandre før … omtrent på den tiden kona di var utro?”

Fantasien er omtrent like lett å styre som inspirasjonen, og i tillegg skal den altså presenteres for sjelen. ”Hei Sjelen, her er vi igjen. Jeg vet at det ikke stod ”med følge” på invitasjonen, men jeg fant han her i grøfta utenfor, så jeg tok ham likeså godt med inn. Delirium, møt Sjelen.”

Den beste måten å knekke kreativiteten og fantasien på, er å sette bekymring intravenøst. Det skal ikke store dosen til, heller, det holder med noen milligram bekymring, så har du tatt solid knekken på kreativiteten, mens fantasien drar med seg en hel masse roadkill inn, som den gjerne vil presentere for sjelen. Resultatet er uten unntak et komplett uinteressant og selvopptatt sutreri som ingen gidder å forholde seg til.
”Hvor skal du i sommer, da?” ”Tja, jeg tenkte kanskje å ta med ungene en tur til Ego-land.”
Ved kraftig inntak av bekymring, kan man bli rammet av Skrivesperre, som verken kommer fra latin eller gresk, men som alle heslige ting kommer fra amerikansk (writer’s block). Det første symptomet er gjerne at det plutselig er gøy å vaske opp. Det finnes noen kjerringråd, men de er stort sett uten vitenskapelig belegg:

1. Å drikke seg snydens og skrive eller drodle på servietter (anbefales ikke, ettersom det ofte er vanskelig å få noen til å utgi disse serviettene)
2. Å drikke seg snydens uten å skrive eller drodle på servietter (marginalt bedre enn nr. 1 da man iallfall slipper skuffelsen ved serviettrefusjon) og
3. Utøve generell offentlig samfunnsfurting (vil iallfall avstedkomme skriving av avisinnlegg og sinte blogger, som er ørlite grann bedre enn ingenting.)

Sukkerspinn
Det kreative sinns største fiende er faktisk verken faste rammer eller bekymringer. Det er romantikken (fra latin romanticus). I det øyeblikket man blir forelsket, får det kreative sinn en ubendig lyst til å fortelle verden om dens herligheter – hvilket ingen er interessert i. Det hjertet har godt av, lider sjelen under. Det beste for enhver utøvende kunstner er å forholde seg passelig melankolsk og ulykkelig, ellers kan hun like gjerne holde motivasjonskurs for markedsførere.

Lusa på gangen
Kritiker kommer fra gresk krino – å skille eller dømme. Den engelske dikteren Lord Alfred Tennyson (så får du slå opp igjen, da) kalte en gang en kritiker ”En lus i litteraturens hårlokk”. Slik føles det ofte, når man har rapt opp inspirasjonen, smugrøyket med kreativiteten og nesten blitt skutt ved dødlinja – men likevel greid det! Da er det lusa kryper frem og setter de ørsmå, sylskarpe tennene i kjøttet – der det er som mykest. (Tennyson sa ingenting om hvilke hårlokker han refererte til.) Er man heldig, er det en lus med menneskelige egenskaper, som skjønner arbeidet som ligger bak selv om hun synes det er dritt. Er vi ikke like heldige, er det en nådeløs lus med en uant rekke komplekser som skal kompenseres for i all offentlighet.

REDRUM.

Advertisements

Written by iselinsmuget

10/08/2010 kl. 01:08

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: