Iselinsmuget

Iselin Røsjø Evensens generelle kroting.

Åstedets estetikk – om drap og fotografi

leave a comment »

Jeg har to bøker i mitt eie som jeg vet ikke er god lesning for de fleste, men som jeg synes er fascinerende og veldig interessante. Det dreier seg om to fotosamlinger med virkelige åstedsfotografier fra Los Angeles, fra ca 1920 til ca 1970. Sterk kost, altså.

Boken Scene of the Crime; Photographs from the LAPD Archive (av Tim Wride, James Ellroy og William J. Bratton) er stor – coffee table format, og det er en underlig kontrast mellom dette formatet som gjerne brukes til et estetisk innhold, og de gruvekkende fotografiene mellom permene. Det virker underlig, men det er helt rett å velge et slikt uttrykk. Det mest fascinerende med særlig de tidligste bildene, er nemlig at de ble tatt av profesjonelle fotografer hyrt inn av politiet.

 

Åsted

I all sin gru er mange av disse bildene svært gode fotografier, og det er lett å se at de er tatt av fotografer med et trent øye. Selv om bildene alltid er bevis i kriminalsaker og fotografen må ha med alle vesentlige detaljer på åstedet, er det lett å se fotografens gode blikk i mange av bildene. (Jeg forsto på et punkt at det faktum at bildene er i svart-hvitt, naturlig nok, gjør at jeg tidvis glemmer at det ikke er fiksjon. Uten farge på blodflekker og blåmerker, fikk jeg en distanse til materialet som skremte meg litt.)

Mange av bildene viser drapsofre, men det er likevel åstedsbildene uten ofre som er de mest urovekkende. Straks offeret er fjernet, begynner man selv å dikte historien om hva som har funnet sted – og dessverre er iallfall min fantasi mye verre enn virkeligheten i mange tilfeller. Bakerst i boka står det bakgrunn for fotografiene, i de tilfeller der slike opplysninger har vært å oppdrive, men dersom du skulle ønske å erverve deg denne boka, vil jeg anbefale å se bildene først og lese historiene senere.

 

Elizabeth Short

 

Scene of the Crime har et godt forord av James Ellroy, som er en av mine krimfavoritter. Hans roman The Black Dahlia (som alle bør lese), er inspirert av drapet på Elizabeth Short, som ble kalt Den sorte georginen på grunn av det ravnsvarte håret og at hun alltid var kledd i svart. I 1947 ble hun funnet i en veikant – delt i to. Den grusomme mordgåten ble aldri løst. James Ellroys egen mor ble drept da han var barn, og dette drapet ble heller aldri løst. (Les hans bok My Dark Places for mer om dette.) Han ble tidlig besatt av drapet på Elizabeth Short, og overførte mye av sine følelser rundt drapet på moren, til denne saken. I Scene of the Crime er det også et bilde fra Elizabeth Short-åstedet, som er en av USAs mest omtalte, uløste saker.

En morsom liten sak i boken, er brevet foreldrene til Patty Hearst mottok. Kjenner du ikke til Hearst-saken, kan du lese mer her: http://en.wikipedia.org/wiki/Patty_Hearst

Ransom note

Den andre boken er en tilsvarende, men mye mindre og billigere bok. Den heter Death Scenes. A Homocide Detective’s Scrapbook. Og det er faktisk en scrapbook, etterlatt av en tidligere politimann, Huddleston,  i Los Angeles. Scrapbooken dukket opp i en bokhandel der kunstneren Nick Bougas jobbet. Han lot seg begeistre over det fryktelige innholdet og da boka begynte å gå i oppløsning, foreviget han den i filmen Death Scene (jeg har ikke sett denne).

I boka har de med nennsom hånd gjengitt alle fotografiene med Huddlestons noe aparte kommentarer. Fotografiene i denne boka er hans private samling, og her er det drapsofre, selvmordsofre, ofre for ulykker – og eksplisitte bilder av hermafroditter side om side …

Det er bilder som er mye grovere enn i Scene of the Crime og sjelden med noen fotografisk verdi, og boka er dessuten utstyrt med en noe flåsete innledningstekst.

Death Scenes

Jeg har langt større problemer med denne boka, da den gir meg mer av en freak show-, gore-fråtsing-følelse enn Scene of the Crime. Det er en sær blanding av maltrakterte kvinner og søte kattebilder. Dette er definitivt ikke en bok for sarte sjeler, og den kunne trengt en bedre innledningstekst. Dette er kuriosia som appellerer til folkloristen i meg (alle mennesker fortellinger er spennende), men utover det er det mest bare fælt.

Nå er vel ingen av disse bøkene for sarte sjeler, men om du skulle være interessert, ville jeg anbefale Scene of the Crime – og det er ikke bare fordi jeg elsker Ellroy.

Ise

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: