Iselinsmuget

Iselin Røsjø Evensens generelle kroting.

Om oversettelse i gamle dager …

with 2 comments

Datamaskin. Tidlig 1600-tall.

Den gangen jeg begynte å oversette (en gang på tidlig 1600-tall), var det enda en god stund til man kunne begynne å søke etter ting på internett. Ettersom jeg oversatte ganske mange bok om dyr for barn, hadde jeg ofte problemer med å finne rett navn på artene på norsk. Det dreide seg ofte om utrydningstruede dyr, morsomme dyr, uvanlige dyr etc. – og fordi det var bøker for barn, var ikke bøkene utstyrt med latinske navn. Jeg har ikke tall på hvor mange timer jeg tilbrakte på biblioteket på Biologi på Blindern. Fremgangsmåten var som regel å finne dyret i en engelskspråklig bok (hvis jeg var heldig) med latinsk navn, for så å slå opp det latinske navnet i norske bøker. Det du altså i dag ville gjøre på google. Var jeg ikke heldig, fant jeg ikke det engelske navnet i noen bok eller det latinske i noen norsk bok, og da måtte jeg sitte og bla igjennom en mengde gamle kartotekkort med referanser. I noen tilfeller var navnene så populære (uvitenskapelige) at de ikke fantes noe sted, og jeg måtte se på illustrasjonene (for dette var illustrerte bøker, ikke fotografier), og lese meg frem til riktig dyr. Heldigvis tok jeg utførlige notater helt fra begynnelsen, slik at jeg i neste bok kanskje hadde gjort researchen allerede.

Når jeg oversatte romaner, kunne det ofte være et problem at forfatterne brukte stedsegne navn på arter, og dermed måtte det timer med undersøkelser til igjen. (Man setter da sin ære i vel utført arbeid.)

Mye senere tok jeg alle notatene og begynte å utvikle en database for oversettere over dyrenavn på norsk, latin og engelsk. Det er ikke noe vitenskapelig arbeid – for jeg ble aldri biolog – men jeg tenkte at andre oversettere også kunne støte på de samme problemene. Ofte kommer man over populærnavn på arter i en roman, film etc., og det kan være vanskelig å selv finne ut hva slags art det dreier seg om. Jeg fikk prosjektstipend fra NFF, og etter hvert fikk jeg lagt ut basen. Den ligger der fremdeles, og kommer jo aldri til å bli komplett – det er for mange arter i verden. Men jeg legger til ting med jevne mellomrom (når jeg får ånden over meg), og hvis du er oversetter, kan den kanskje være til nytte. Merk at den absolutt ikke er utviklet med tanke på oversettere av oppslagsverk – de får nok fremdeles søke hjelp hos dem som virkelig kan det. (Det ville iallfall jeg ha gjort.)

http://www.inter-view.no/dyrebase/default.asp

Hoggormfisk. Beauty is in the eye of the beholder.

Det var slitsomt å jobbe på den gamle måten, og jeg har kanskje ikke bruk for all den nonsenskunnskapen jeg besitter, men jeg er like fullt glad for den kunnskapen. Jeg gjør kanskje ikke alltid suksess i selskapslivet med å fortelle hva en hoggormfisk heter på latin, men det hender! Og jeg husker sjelden hva jeg googlet i går. Misforstå ikke; jeg er svært glad i alt som forenkler livet, og synes fortsatt fremskritt er et ord med positivt fortegn. Jeg synes bare det er fascinerende hvordan mye av den kunnskapen jeg tilegnet meg i jobb den gangen, sitter som støpt. (Minst like mye er selvfølgelig vekk. Jeg husker ikke hva Svart jordløper heter på latin.)

Ise

P.S. Hvis du er fagoversetter og ikke er medlem av NFF, bør du søke medlemskap. Det er en fin fagforening! http://nffo.no/

Advertisements

Written by iselinsmuget

02/08/2010 kl. 00:17

2 kommentar

Subscribe to comments with RSS.

  1. Artig lesning! Og takk for lenken til databasen din – den vil garantert komme til nytte.

    Magne

    02/08/2010 at 10:53


Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: