Iselinsmuget

Iselin Røsjø Evensens generelle kroting.

Shane Meadows’ Somers Town

with 2 comments

Jeg er litt forelsket i Shane Meadows fimer.

Meadows-boksen

Det var riktignok ikke før This is England jeg ble klar over hans eksistens, men det har jeg tatt igjen senere. Jeg har hatt Somers Town og boksen med alle filmene hans før TiE liggende siden vi var i England i vinter, men det har jeg gjort noe med – og jeg er altså litt forelsket. Meadows har greid å videreføre britisk kitchen sink-film, og for en ihuga fan av genren (jo dystrere, desto bedre) er det befriende å se disse filmene som kombinerer det tradisjonelle, grimy and gritty, arbeiderklassedramaet med noe som minner om håp. Det er fremdeles sinte unge menn, men det er noe nytt ved Meadows protagonister – de er unge og sinte og rammet av oppvekstkår de ikke rår over, men de besitter en ungdommelig nonsjalanse som til viss grad overskygger raseriet, og som får dem helskinnet gjennom dysterheten. En form for aksept for det ødet man befinner seg i – jaja, så er det sånn det er – som ruster dem – om ikke bedre, så på en annen måte enn raseriet. Naive og street wise på samme tid.

Tomo og Marek

Jeg har nettopp fått ut fingern og sett Somers Town, og selv om jeg kanskje har en forkjærlighet for This is England, er også Somers Town en film som sitter igjen. Den handler om unge Tomo som åpenbart har rømt hjemmefra (nordfra) til London, men hvorfor får vi aldri helt vite. Han er sterk og snål og grenseløs, og tvinger seg snart på Marek, som er innvandrer fra Polen, og bor alene med sin far som bare jobber. Tomo er opportunistisk og lar seg tilsynelatende ikke merke ved at han blir avvist. Han biter seg fast på sitt brå vis og snart vokser det faktisk en vennskap av dette. Et vennskap som ikke blir enklere når Tomo insisterer på å være forelsket i Mareks flamme, den franske og langt eldre, servitrisen Maria. Unge Thomas Turgoose (Tomo) gjør en like imponerende rolle her som i TiE. I det hele tatt er alle rollene sterke,  og selv om Elisa Lasowski (Maria) kanskje ikke spiller like godt som hun er pen, aksepterer jeg også dette, ettersom hun fremstår som en ikonisk skikkelse av håp for de to guttene. Meadows har et grep om dialog som er helt fantastisk – men han kan godt bruke to minutter mer på resten av manus neste gang. Han benytter seg  dessuten av litt forslitte melodrameffekter som å holde filmen i svart-hvitt for så å introdusere farge når livet lysner, slow motion-scener og lys i enden av tunellen, men jeg aksepterer også dette. Kanskje det er dama i meg som gjør at jeg er takknemlig for hans omsorg for guttene som viser seg i nettopp disse scenene, der filmen tar en annen vending enn mange britiske sosialrealistiske dramaer. Somers Town er kanskje i overkant søt, og litt svakere enn This is England, men jeg er fortsatt litt forelsket.

Ise

P.S. Jeg lærte å snakke engelsk ved å se på britisk sosialrealisme (bestemoren min var så forelsket i engelskmennene at hun tidlig satte meg inn i gruvefilmenes herligheter), hvilket resulterte at fonetikklæreren min på Blindern anbefalte meg å legge om språket noe … I dag er jeg langt nærmere Queen’s English … men fremdeles med noen vokaler som heller i overkant mye mot diftonger …

Se forresten Monty Pythons uforglemmelige twist på genren:

Bratby-vask

For referanse: Det britiske begrepet kitchen sink stammer fra den engelske maleren John Randall Bratby , som var en del av en gruppe kunstnere som på femtitallet malte hverdagstemaer, og da gjerne med fokus på det banalt bestandige, ørkesløshet og fortvilelse. Bratby male flere verk med bl.a. en oppvaskkum, derav kitchen sink realism. Senere ble begrepet brukt om film og drama. På sitt beste er britisk sosialrealisme vellagd og urovekkende og tidløs, på sitt verste er den verre enn finsk fjernsynsteater.

John Randall Bratby: http://tinyurl.com/38tqqkq

Noen eldre kitchen sink-filmer: Look Back in Anger, Tony Richardson http://tinyurl.com/3aj7x2y

Saturday and Sunday Night, Karel Reisz, http://tinyurl.com/3xl9nms

Up The Junction, Peter Collinson, http://tinyurl.com/3x3v35t

The Loneliness of the Long Distance Runner, Tony Richardson, http://tinyurl.com/3aj7x2y

Noen fra neste bølge:

Filmene til Mike Leigh: http://tinyurl.com/alks7

Filmene til Stephen Frears: http://tinyurl.com/b6da4w

Filmene til Ken Loach (her er det mye fælt …): http://tinyurl.com/35rbpr8

Og til slutt: Tidenes beste britiske sosialrealistiskhumoristiske såpeopera, Shameless.

Advertisements

2 kommentar

Subscribe to comments with RSS.

  1. Such a usefule blogwow !!!!

  2. […] Linnea og jeg har hatt Shane Meadows/Paul Fraser-maraton i helgen. Jeg har tidligere skrevet om Meadows her. […]


Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: