Iselinsmuget

Iselin Røsjø Evensens generelle kroting.

Mark Twain, Yale, AVIS-hets og aircraft rage.

with 2 comments

Vi rakk en tur til Hartford, og det var en innholdsrik tur!

(c) Iselin Røsjø Evensen

Mark Twains flotte hus

Mark Twain-museet er virkelig et flott museum, og selv for folk som ikke har lest Twain, bør det være interessant. Det henger morsomme Twain-sitater overalt – og der er det jo et hav å ta av – og man blir gående rundt og fnise selv om man ikke alltid husker konteksten. Linnea syntes nok at spesielt dette sitatet var minneverdig: «Always obey your parents – when they are present», mens jeg nok foretrekker dette: «Clothes make the man. Naked people have little or no influence on society.» Sad, but true.

Mark Twain (Samel Clemens), som visstnok var riktig rødhåret før han ble eldre.

Museet forteller mye om Twains litterære karriere og hans innflytelse på senere forfattere, men minst like interessant er det hvor stor innflytelse han hadde på sin samtid, og da spesielt når det gjelder holdningene til slaveri. Det mest spennende for meg var imidlertid rundturen rundt i huset, men en guide som var utrolig god til å være fjorten år (ok, han var kanskje 25) og legemliggjorde Twain og han tid for oss.

Jeg tror jeg hadde likt den mannen, han later til å ha vært et svært morsomt og dualistisk menneske, stormannsgal og nøktern, radikal og konservativ, ekstrovert og innadvendt, krass og godmodig – og han holdt store middagsselskaper som han ikke hadde råd til, der jeg gjerne skulle ha vært til stede. I disse middagsselskapene var det vanlig at døtrene satt i trappen og lekte sin lille selskapslek, i konspirasjon med deres mor. Twains oppførsel var nemlig ikke alltid i tråd med gjeldende kutyme, noe som irriterte hans ellers tålmodige kone. Derfor var jentene utstyrt med kort i forskjellig farge, som de holdt i været for sin mor når faren trådte over en av de usynlige grensene. Hadde han forsømt seg og bare snakket med gjesten til venstre i en times tid, kunne jentene for eksempel holde opp et rødt kort, så ville mor veve inn denne fargen i samtalen «Dette var virkelig en veldig god RØD vin!» og da visste Twain hvilken regel han hadde overtrådt, og kunne hente seg inn igjen.

Jeg skulle ønske noen kunne gjøre noe lignende for meg. Det ville være mye hyggeligere med et slikt subtilt lite hint enn det sedvanlige, langtrukne «Iiiiiselin!» jeg får.

Huset til Twain var stort og råflott, og han la inn alt av siste skrik for å kjekke seg for nabolaget – til og med intercom hadde de. Så gikk han også kraftig konkurs et par ganger og måtte ut på verdensturneer for å tjene inn en ny formue. Ikke ulikt det John Cleese driver med for tiden – bortsett fra at Twains kone ble ved hans side.

Da var ferien over, og det var på tide å sørge for at Linnea hadde alt hun trengte for tre uker på Yale. Vi hadde kjøpt håndklær, sengetøy, lampe, morgenkåpe, badesko, gnagsårplaster og what have you. Og jeg angret umiddelbart da jeg skjønte at vi måtte bære alt stashet hennes opp fire etasjer …

Til tross for heteslag, er vi kanskje blide inne på Yale!

(c) Iselin Røsjø Evensen

Ikke akkurat Blindern ...

New Haven er ikke verdens navle, men jeg håper Linnea skal få det fint på Yale. Vi fikk en ordentlig guidet tur, og det er noe annet enn Blindern, gitt. De har til og med to av Gutenbergs åtte opprinnelige bibler der!

Det føltes underlig å etterlate barnet sitt på dorm i USA og så skulle reise alene inn til New York. Etter en aldeles strålende ferie skal man liksom avslutte den sammen, men nå måtte jeg sette meg i bilen og kjøre av gårde i min ensomhet. Det var snålt og tomt. Selve kjøreturen gikk veldig bra (bare en ørliten tullefeilkjøring), men jeg var rimelig stressa inn over Bronx-brua med biler på alle kanter. Så stressa at jeg faktisk la igjen en masse penger i bilen og måtte tilbake dagen etter. Femti dollar i tips fortjener Avis tross alt ikke – særlig ikke etter at de åpenbart har hivi på forsikringer jeg ikke skulle ha, og som jeg har vært dust nok til å skrive under på!

Jeg tilbrakte en natt i min ensomhet på Best Western-flyplasshotellet og ble tiltagende mer rasende over amerikanske TV-kanaler med masse repriser av TV-serier jeg allerede har sett. Jeg kunne selvsagt ha lest litt, men det hender jeg foretrekker å hisse meg opp i indignert harme over ting jeg ikke kan gjøre noe med og egentlig ikke burde bry meg om. Dette var et slikt tidspunkt. Det kan komme av at jeg ikke hadde spist siden lunsj og var for feig til å finne meg mat alene.

Morgenen etter tenkte jeg at det var lurt å komme seg fort på AVIS-kontoret, hente pengene og bare komme seg til flyplassen. Flyet gikk tross alt 17.40 … Så da jeg kom dit, var det enda tre timer til innsjekkingen overhodet åpnet. Jeg følte meg sytten år igjen, på interrail, stuck på togstasjonen i Køben i timevis alene uten mulighet for å gå på do engang fordi man ikke kan gå fra bagasjen, og den er for svær til å få inn på do … Tre timer er leeeenge.

Vel inne på flyet atskillige timer senere, var jeg så heldig å få selskap av en distingvert, eldre herre som gjerne skulle ha seg en liten prat. Og som trengte hjelp med DVD-en når han skjønte at det ikke ble noen prat, og som satt og sugde på tennene sine da jeg demonstrativt hadde snudd ryggen til og lot som jeg sov, og som ti timer senere – UTEN SØVN – lurte på om jeg ikke hadde lyst på et eple? Nei, jeg skal ta det eplet og stappe det opp den distingverte ræva di.

Jeg gjorde ikke det.

Da er jeg altså hjemme. Jeg er altså tilbake på jobb. Linnea er altså alene igjen i New Haven. Og kattene er iallfall glad for å ha meg hjemme – selv om de har fått så god forpleining i mitt fravær at de helt har glemt at de er katter og burde straffe meg med å stikke av noen dager så snart jeg var vel hjemme.

Blid hagepus

Det føles som et år siden jeg var på den store turen langs østkysten av USA, og jeg tror jeg snart må gjøre det igjen. Så snart jeg har spart en masse penger. Jeg får vel legge ut på en Twain/Cleese-turne og tjene masse penger.

Først må jeg bare bli morsom nok.

God fredag kveld.

Ise

Advertisements

Written by iselinsmuget

23/07/2010 kl. 17:51

2 kommentar

Subscribe to comments with RSS.

  1. […] sommer avla jeg Mark Twain-museet i Hartford, USA, et besøk. Guiden var bemerkelsesverdig god, og da vi reiste fra museet var jeg […]

  2. […] Mer om Twain her. […]


Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: