Iselinsmuget

Iselin Røsjø Evensens generelle kroting.

Provincetown er ikke for puritanere

leave a comment »

En gang i 1620 kom engelskmennene seilende til Provincetown – iallfall påstår de i Provincetown at det var dit de kom først, ikke til Plymouth. I morgen skal vi videre til Plymouth, så da får vi høre hva de sier der. Det er vel gladpatriotisk ljuging her som de fleste andre steder, tenker jeg. Men ett er sikkert; Provincetown består ikke av puritanere lenger.

(c) Linnea Røsjø Johanssen

Byen gir inntrykk av å være en uskyldig småby, men skinnet bedrar.

Vi hadde ikke gått langt nedover gaten før vi begge kommenterte på et bredt innslag av menn med påfallende lite klær på. Og de klærne som var på, var påfallende små. Og trange. Vi saumfarte de små aparte butikkene med stort utvalg i ymse krafs til hjemmet, og så fant vi en liten kafé der vi satte oss for å skrive kort. Vi satt der i en times tid, og i løpet av den tiden, var det oss og en førti-femti menn i lokalet. Og en hund; en søt liten sak med glitterhalsbånd. Og stor var gleden da det etter en time kom to damer til inn i lokalet, ettersom vi da ikke følte oss så utenfor. Helt til damene begynte vekselsvis å kline og kaste lidderlige blikk på min unge, vakre datter.

(c) Iselin Røsjø Evensen

Selv unge damer er ikke trygge for eldre damer i Provincetown.

Morsom by full av helt andre impulser enn det vi hadde ventet av USAs WASP-vugge, og vi storkoste oss.

Come in, come in! Today – naked men singing!

Vi har dessuten vært på hvalsafari! En av amerikanerne syntes det var noe underlig at nordmenn skulle på hvalsafari her. Why? Why don’t you do that in Norway? Actually I didn’t think there was people in Norway, only whales!

Vi har sett digre knølhvaler som slo med halen helt inntil båten, en mor med kalv og en gruppe på fire hvaler som svømte under båten og prusting og spruting. Jeg ble selvfølgelig rørt til tårer, som jeg blir når jeg er vitne til noe spektakulært, og følte meg straks dust for at jeg er sånn en tåreperse. Men det var faktisk helt fantastisk.

(c) Linnea Røsjø Johanssen

Mor har begeistret fått øye på noe i horisonten.

(c) Linnea Røsjø Johanssen

På full fart mot båten

(c) Linnea Røsjø Johanssen

"Jeg stikker!"

Salige etter møtet med havets konger og dronninger, bega vi oss til bilen, og oppdaget der at det ikke er alle tilbøyeligheter som er tillatt i Provincetown heller.

(c) Iselin Røsjø Evensen

Noen forbud skal man ha.

Vi la havets herskere og Østkystens San Francisco i miniatyr bak oss, og dro tilbake til Hyannis og nok en middag på utmerkede Black Cat, der vi proppet oss med sjømat – igjen. Og lo and behold, jaggu fikk vi ikke øye på Fru Dust! For alle som har lest Roald Dahls «Dustene» og har sett Quentin Blakes illustrasjoner av Fru Dust – er dere ikke enige? Vi fniste og smugfotograferte.

(c) Linnea Røsjø Johanssen

Fru Dust (fritt etter Quentin Blake)

For Linnea har nok høydepunktet med Cape Cod likevel vært da hennes mor pekte på en parkeringsplass utenfor et hotell og sa eplekjekt: Der har de jo mange færre parkeringsplasser enn hos oss, da. Et øyeblikks pause. Mamma, det er vår parkeringsplass. Det er vårt hotell.

Og med det er det på tide å podle seg i modlahopi, for i morgen bærer det videre, først til Plymouths svar på folkemuseet, og deretter videre til Boston. Vi er solbrent, trøtte og blide.

Natti.

Ise

Advertisements

Written by iselinsmuget

10/07/2010 kl. 03:35

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: